Gåsunger med knoppskjell på seljetre. Knoppene har åpnet seg, men blomstringa har ikke startet.
Gåsunger på Bygdøy
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Gåsunger hos et hanntre av selje seint i blomstringa etter at pollenbærerne har strukket seg. På to av gåsungene ser man tydelig at pollenbærerne på den sida som vender mot sola strekker seg først.
Selje, hannblomsterstander
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Gåsunge hos et hunntre av selje seint i blomstringa. De gulgrønne arrene har strukket seg og er godt synlige.
Selje, hunnblomster
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Gåsunger er navn på de lubne, pelsdekka samlingene av veldig små blomster som finnes hos selje og andre arter i slekta Salix. Blomstersamlingene hos disse artene er forma som aks. De enkelte blomstene beskyttes av et dekkskjell som er tett dekka av hår, og som gjør at gåsungene ser ut til å ha pels eller dun. Gåsunger blomstrer tidlig, og er blant de første vårtegnene. Arter med gåsunger har egne hann- og hunnplanter (er særbu) og blomstersamlingene er ulike; hannplantenes gåsunger er gule på grunn av pollenet, mens hunnplantenes gåsunger er grågrønne siden de har et grønnlig arr i stedet for pollen.

Blomstring

Gåsungene er tette samlinger av blomster der enkeltblomstene mangler kronblader. De enkelte blomstene består av ett fruktemne hos hunnene og to eller flere pollenbærere hos hannene. Hos begge typene beskyttes selve blomstene av små blader, dekkskjell, som er tett dekka av hår. Det er disse hårene som gjør at gåsungene ser ut til å ha pels eller dun og dette er opphavet til navnet gåsunger. Hårene gjør at de enkelte blomstene utvikler seg raskere fordi temperaturen blir høyere.

I begynnelsen av blomstringa er gåsungene ganske like hos alle plantene; det er den grå pelsen som dominerer. Etter hvert som pollenet modnes vil gåsungene hos hannplantene bli tydelig gule og større enn de hos hunnplantene. Mot slutten av blomstringa strekker pollenbærerne seg slik at disse gåsungene får et rufsete utseende. Gåsungene hos hunnplantene endrer seg mindre, men man vil se de grønne arrene etter hvert som de modnes.

Etter blomstringa faller gåsungene hos hannplantene av, mens de pollinerte gåsungene hos hunnplantene utvikler seg til en rekke små kapsler med små frø som utover sommeren spres med vinden ved hjelp av frøull.

Pollinering

Salix-slekta er i en mellomstilling mellom vindpollinering og insektpollinering. Blomstene har ikke fargerike kronblad til tiltrekning som mange insektpollinerte arter har, men blomstene har nektar som belønning for insekter. Hos Salix-artene er duft viktig som signal for pollinatorer i tillegg til det visuelle signalet som gåsungene selv er. Siden de hannlige gåsungene med sitt gule pollen er lettere synlige, får disse ofte flere besøk enn de hunnlige. Slik ulikhet i antall besøks mellom hann og hunn er ikke uvanlig og kan forklares med at det som regel trengs flere besøk av en pollinator for å frakte ut alt pollenet i en blomst, enn det trengs for å pollinere arret i en blomst.

Siden gåsungene blomstrer før de fleste andre plantene er de svært viktige for de tidligste insektene om våren, og selje og andre besøkes av tidlige insekter som humler, bier, sommerfugler og andre for samling av nektar og pollen.

Hvor viktig vind er for transport av pollen varierer mellom ulike arter og forholdene på voksestedet. I åpne områder kan vind være viktig, mens i skogsområder eller mer beskytta områder vil insektbesøk være avgjørende for pollinering.

Navn

Gåsunger som navn er brukt over hele landet, men kan noen steder være av nyere dato. Det er registrert mange andre mer eller mindre lokale navn. Katt(e)labber har stor utbredelse, og pusekatter, pusunger eller seljepuser er også registrert fra mange steder.

En helt annen gruppe navn som har vært ganske utbredt er palmer, seljepalmer eller påskepalmer, som trolig har sammenheng med tradisjoner knytta til å samle slike kvister ved påsketider og da gjerne til palmesøndag.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg