Vårjevndøgn, 20. eller 21. mars. Solen befinner seg da i vårjevndøgnspunktet, skjæringspunktet mellom solbanen (ekliptikken) og himmelens ekvator, og dag og natt er like lange. Se jevndøgn. Solens deklinasjon er dermed 0°. Vårjevndøgnspunktet lå i oldtiden (fra 1700 til 100 f.Kr.) i stjernebildet Væren, og kalles derfor av og til for Værpunktet. Senere har det pga. presesjonen flyttet seg til stjernebildet Fiskene. Vårjevndøgnspunktet finnes ved å forlenge linjen mellom Alpheratz (α Andromedae) og Algenib (γ Pegasi) nedover omtrent så langt som avstanden mellom de to stjerner, og så bryte linjen litt til høyre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.