vårjevndøgn

Vårjevndøgnspunktet (γ) befinner seg i skjæringspunktet mellom solbanen (ekliptikken) og himmelekvator når Solen beveger seg fra den sørlige himmelhalvkulen til den nordlige himmelhalvkulen.

Jevndøgnspunktene av /Norsk tilpasning: Maria Hammerstrøm. CC BY SA 3.0

Vårjevndøgn er ett av to årlige jevndøgn hvor dag og natt er like lange, og inntreffer 20. eller 21. mars hvert år.

Vårjevndøgnspunktet inntreffer når Solen i sin bane (ekliptikken) krysser himmelekvator fra sør til nord. I astronomiske koordinater, er vårjevndøgnspunktet definert til å ha deklinasjon lik 0° og rektascensjon lik 0 timer.

Vårjevndøgnspunktet lå i oldtiden (fra 1700 til 100 fvt.) i stjernebildet Væren, og kalles derfor av og til for Værpunktet. Senere har vårjevndøgnspunktet flyttet seg til stjernebildet Fiskene på grunn av presesjonen.

Vårjevndøgnspunktet kan lokaliseres på himmelen ved å forlenge linjen mellom stjernen Alpheratz (α Andromedae) og Algenib (γ Pegasi) nedover omtrent så langt som avstanden mellom de to stjerner, og så bryte linjen litt til høyre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg