Vårjevndøgn, 20. eller 21. mars. Solen befinner seg da i vårjevndøgnspunktet, skjæringspunktet mellom solbanen (ekliptikken) og himmelens ekvator, og dag og natt er like lange. Se jevndøgn. Solens deklinasjon er dermed 0°. Vårjevndøgnspunktet lå i oldtiden (fra 1700 til 100 f.Kr.) i stjernebildet Væren, og kalles derfor av og til for Værpunktet. Senere har det pga. presesjonen flyttet seg til stjernebildet Fiskene. Vårjevndøgnspunktet finnes ved å forlenge linjen mellom Alpheratz (α Andromedae) og Algenib (γ Pegasi) nedover omtrent så langt som avstanden mellom de to stjerner, og så bryte linjen litt til høyre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.