Den stille uke er uken fra palmesøndag til påskeaften, og kalles også «den store uke» eller «den hellige uke». Vårt vanlige navn kommer av at man i tidligere tider ikke ringte med kirkeklokkene denne uken, og ikke brukte orgelet i gudstjenestene. I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.

I folketradisjonen blir denne perioden gjerne skildret som en sørgehøytid med sang og andakt. Man skulle minnes Jesu lidelse. Det var vanlig å gå til kirke i påskeuken, og mange gikk til nattverden på skjærtorsdag. Utbredt var det at fattige og trengende i den stille uke gikk gårdimellom og tagg til livets opphold. Fastetidens sparsommelighet gjorde at folk hadde mer å gi bort enn vanlig, og derfor var dette en gunstig tid for å tigge. Også lenge etter reformasjonen ble «påsketiggingen» opprettholdt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.