Den stille uke er uken fra palmesøndag til påskeaften, og kalles også «den store uke» eller «den hellige uke». Vårt vanlige navn kommer av at man i tidligere tider ikke ringte med kirkeklokkene denne uken, og ikke brukte orgelet i gudstjenestene. I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.

I folketradisjonen blir denne perioden gjerne skildret som en sørgehøytid med sang og andakt. Man skulle minnes Jesu lidelse. Det var vanlig å gå til kirke i påskeuken, og mange gikk til nattverden på skjærtorsdag. Utbredt var det at fattige og trengende i den stille uke gikk gårdimellom og tagg til livets opphold. Fastetidens sparsommelighet gjorde at folk hadde mer å gi bort enn vanlig, og derfor var dette en gunstig tid for å tigge. Også lenge etter reformasjonen ble «påsketiggingen» opprettholdt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.