Glassmaleri med påskemotiv i en engelsk kirke.
/Pixabay.

Den stille uke er uka fra palmesøndag til påskeaften. Navnet kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene denne uka og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene. I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.

Faktaboks

Også kjent som

Den store uke, den hellige uke. Engelsk Holy Week, tysk Karwoche, 'sørgeuken', stille Woche

De viktigste dagene i den stille uke er skjærtorsdag, langfredag og påskeaften. Disse dagene kalles i den katolske tradisjonen Triduum eller Triduum Paschale, som kan oversettes til 'de tre påskedager'. Triduum markeres også i mange lutherske kirker. Triduum innledes med nattverdgudstjeneste skjærtorsdag kveld. På slutten av gudstjenesten avdekkes alteret og kles i svart for å markere at kirken går inn i det døgnet Jesus døde.

På langfredag er det sørgegudstjeneste for å markere Jesu død. Det er verken lys, blomster eller annen utsmykning på alteret, og det er også vanlig at det verken brukes orgel eller andre instrumenter under gudstjenesten. Påskeaften, rett før midnatt, er det påskenattsmesse som innledning til det døgnet der Jesus sto opp fra graven. Påskenattsmessen innledes i et mørklagt kirkerom, uten orgel eller andre instrumenter, men på et visst tidspunkt endrer den brått karakter til å bli en feiring av Jesu oppstandelse. Da blir lysene slått på, orgelet tatt i bruk, og klokkene ringer. På dette tidspunktet er fastetiden og den stille uke over. I flere kirker feires oppstandelsen med god mat og drikke etter påskenattsmessen. I lutherske kirker har gudstjenesten første påskedag lenge vært den vanligste måten å markere at den stille uke er over, men påskenattsmesser blir mer og mer vanlig.

I folketradisjonen blir den stille uke gjerne skildret som en sørgehøytid med sang og andakt. Man skulle minnes Jesu lidelse. Det var utbredt at fattige og trengende gikk gårdimellom og tagg til livets opphold i den stille uke. Fastetidens sparsommelighet gjorde at folk hadde mer å gi bort enn vanlig, og derfor var dette en gunstig tid for å tigge. Også lenge etter reformasjonen ble «påsketiggingen» opprettholdt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg