Påskelam, betegnelse på offerlammet som jødene ifølge 2. Mosebok 12 ble pålagt å slakte og spise rett før flukten fra Egypt. Denne offerskikken skulle gjentas hvert år, og til alle tider, til minne om disse hendelsene.

I tempelet i Jerusalem var dette en viktig del av pesach-feringen, men også vanlige folk slaktet et påskelam. Lammet skulle stekes helt og spises samme kveld. Det som ble til overs måtte brennes. Lammet ble spist sammen med usyret brød, matza, og bitre urter. Etter at tempelet ble brent av romerne i år 70 evt., opphørte den jødiske offerkulten.

Jøder slakter ikke lenger påskelam. Men rabbinerne utformet et rituale, seder, som skulle minne om både slavetilværelsen i Egypt, utvandringen og påskelammet. Under sederen (pesachmåltidet) minnes forpliktelsen til å slakte et lam gjennom å plassere en ristet knoke av lam eller kylling blant de rituelle rettene som symboliserer tiden i Egypt. Også afikomanen, et stykke matza som blir gjemt til måltidets slutt, skal minne om påskelammet. Svært mange jøder, innenfor alle dagens jødiske retninger, overholder dette tradisjonelle ritualet. 

Samaritanerne følger fremdeles det bibelske påbudet om å slakte påskelam. Etiopiske jøder, falashas, praktiserte også den tradisjonelle offerkulten, så lenge de levde i Etiopia. 

I gammel kristen språkbruk betegnelse for Jesus, som uforskyldt led offerdøden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.