påskelam

Av /Museo del Prado, Madrid.

Påskelam, betegnelse på offerlammet som jødene ifølge Det gamle testamentet og Tanakh ble pålagt å slakte og spise rett før flukten fra Egypt. Denne offerskikken skulle gjentas hvert år, og til alle tider, til minne om disse hendelsene (1. Mosebok 12, 21–28)..

I tempelet i Jerusalem var det å ofe påskelammet en viktig del av pesach-feiringen, men også vanlige folk slaktet et påskelam. Lammet skulle stekes helt og spises samme kveld. Det som ble til overs måtte brennes. Lammet ble spist sammen med usyret brød, matza, og bitre urter. Etter at tempelet ble brent av romerne i år 70 evt., opphørte den jødiske offerkulten.

Jøder slakter ikke lenger påskelam. Men rabbinerne utformet et ritual, seder, som skulle minne om både slavetilværelsen i Egypt, utvandringen og påskelammet. Under sederen (pesachmåltidet) minnes forpliktelsen til å slakte et lam gjennom å plassere en ristet knoke av lam eller kylling blant de rituelle rettene som symboliserer tiden i Egypt. Også afikomanen, et stykke matza som blir gjemt til måltidets slutt, skal minne om påskelammet. Svært mange jøder, innenfor alle dagens jødiske retninger, overholder dette tradisjonelle ritualet.

Samaritanerne følger fremdeles det bibelske påbudet om å slakte påskelam. Etiopiske jøder, falashas, praktiserte også den tradisjonelle offerkulten, så lenge de levde i Etiopia.

I gammel kristen språkbruk betegnelse for Jesus, som uforskyldt led offerdøden. Forestillingen er blant annet basert på en nytestamentlig tekst der Johannes døperen skal ha utbrutt: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd» (Johannesevangeliet 1,29). Jesus overtar da rollen som sonoffer eller syndebukk.

I Norge er det i våre dager svært vanlig å spise lam i påsken, men for mange har dette liten religiøs betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg