Fotvasking, en vanlig høflighetsgest i antikken, både i orientalsk og gresk-romersk kultur; gjestenes føtter ble vasket, vanligvis av slaver.

I kristendommen har fotvasking fått en symbolsk betydning av ydmyk tjeneste i kjærlighet, i lys av Jesu handling og ord ved den siste nattverd (Joh 13,1–17). Fotvasking knyttes til feiringen av skjærtorsdag, og er i liturgisk sammenheng kjent fra 600-tallet og fremover, både i den østlige og den vestlige kirken, særlig i klostrene. I våre dagers romersk-katolske liturgi kan fotvasking foretas etter opplesning av evangeliet i skjærtorsdags messe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.