Fotvasking, en vanlig høflighetsgest i antikken, både i orientalsk og gresk-romersk kultur; gjestenes føtter ble vasket, vanligvis av slaver.

I kristendommen har fotvasking fått en symbolsk betydning av ydmyk tjeneste i kjærlighet, i lys av Jesu handling og ord ved den siste nattverd (Joh 13,1–17). Fotvasking knyttes til feiringen av skjærtorsdag, og er i liturgisk sammenheng kjent fra 600-tallet og fremover, både i den østlige og den vestlige kirken, særlig i klostrene. I våre dagers romersk-katolske liturgi kan fotvasking foretas etter opplesning av evangeliet i skjærtorsdags messe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.