livets evolusjonshistorie

Insekter. Fossilt insekt i rav. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Insekter av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Cyanobakterier eller blågrønnalger. Her en koloni av slekten Nostoc.

Blågrønnalger (Nostoc) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Opphavet til det enorme mangfoldet av arter på jorda var lenge et mysterium.

Kolibrier av /Max Planck Institute. Falt i det fri (Public domain)

Dagens biologiske mangfoldjorda er resultatet av en evolusjonsprosess som har vart i nesten fire milliarder år. Denne artikkelen inneholder en tidslinje over noen av de store hendelsene i livets evolusjonshistorie på kloden vår.

En sentral del av evolusjonsbiologien og paleontologien handler om å nøste opp i slektskapsforholdet mellom klodens livsformer. Dette innebærer å så nøyaktig som mulig tidsbestemme når ulike grupper av organismer oppsto.

Det er i hovedsak to metoder forskerne bruker for å bedre forstå når ulike livsformer oppsto og livsformenes evolusjonære slektskap:

Selv om fossiler og fylogenetiske analyser er viktige og gode verktøy for å danne seg et bilde av livets evolusjonshistorie på jorda er de langt fra perfekte. Kun en brøkdel av alle livsformer som en gang har eksistert er å finne i det fossile materialet. Presisjonen av dateringer av geologiske lag som inneholder fossiler varierer, og presisjonen og usikkerheten rundt dateringene øker som oftest jo eldre de geologiske formasjonene er. Også resultatet av fylogenetiske analyser har en tendens til å være mindre presise for evolusjonære hendelser som ligger lenger bakover i tid.

Tidspunktene for de store hendelsene i livets evolusjonshistorie som presenteres her vil derfor være forbundet med noe usikkerhet, og denne usikkerheten vil generelt øke med avstanden fra vår egen tid. Ny kunnskap generert av forskning vil også kunne justere tidspunktene noe.

Begivenhetene som listes opp er kun et utvalg.

4,3–3,7 milliarder år siden

Livet oppstår på jorda. Dateringen av denne hendelsen er svært usikker og baserer seg i hovedsak på funn av kjemiske forbindelser som det antas må ha vært produsert av levende organismer.

3,5 milliarder år siden

Encellede mikroorganismer oppstår. Det er blitt funnet fossiler etter bakterier eller arkebakterier fra Vest-Australia datert til 3,49 milliarder år. Enkelte forskere hevder å ha funnet fossile bakterier fra eldre geologiske lag, men tolkningene av disse funnene er kontroversielle.

2,4 milliarder år siden

Oksygen, antageligvis produsert av cyanobakterier, begynner å akkumulere i atmosfæren. Fotosyntese var altså utviklet på dette tidspunktet, og antageligvis en god del før.

2 milliarder år siden

Eukaryote celler oppstår. Eukaryote celler er kjennetegnet ved å ha mange celleorganeller, som for eksempel en cellekjerne, golgiapparat, og celleskjelett. Protister, planter, dyr og sopp er alle organismetyper som består utelukkende av eukaryote celler.

1,5 milliarder år siden

De eukaryote evolusjonære linjene som over tid utvikler seg til å bli henholdsvis planter, dyr og sopp skiller lag. Den felles stamformen for planter, sopp og dyr er mest sannsynlig en encellet organisme.

850 millioner år siden

Flercellet liv oppstår. Det er usikkert hvordan og hvorfor dette skjer. En teori er at flercellet liv oppsto som en videreutvikling av aggregater eller kolonier av encellede organismer som «samarbeider», en type adferd som eksempel kan observeres hos krageflagellater.

540–500 millioner år siden

Den kambriske eksplosjon. Flere nye dyregrupper ble utviklet over noen titalls millioner år. Mange av disse dyregruppene eksisterer fortsatt, slik som virveldyr, mens noen av dem har dødd ut, som for eksempel trilobitter.

De første ryggstrengdyrene i form av kappedyr dukker opp. En annen tidlig vertebrat Ryggstrengdyr finnes den dag i dag (dyr innen denne kategorien er en egen rekke innen klassifiseringen av livet på jorda) og er gruppen som blant annet inneholder pattedyr, inkludert oss mennesker.

488 millioner år siden

Kambrium-ordovicium-masseutryddelsen. Denne hendelsen utryddet mange armfotinger, konodonter og trilobitter.

465 millioner år siden

Planter begynner å kolonisere landjorda.

460 millioner år siden

De eldste fossiler av sopp. Sopp fossileres svært sjeldent, så det er godt mulig sopp eksisterte langt tidligere enn hva fossile funn indikerer.

Det er også rundt disse tider fisk deles opp i to hovedgrupper, nemlig beinfisker og bruskfisker. Som navnet indikerer har bruskfisk et skjelett av brusk og ikke bein. Arter innen denne gruppa utvikler seg til slutt til det vi i dag kjenner som haier, skater og havmus.

440 millioner år siden

Beinfisk deler seg i to grupper: Kjøttfinnefisker og strålefinnefisker. Kjøttfinnefiskene gir over tid opphav til dyregruppene fugler, amfibier, reptiler og pattedyr. Strålefinnefiskene omfatter de fleste fiskeartene som lever på jorda den dag i dag.

400 millioner år siden

De første insektene levde rundt denne tida.

375 millioner år siden

På denne tiden hadde det oppstått fiskeliknende dyr med tilstrekkelig sterke skjelettstrukturer i finnene som antageligvis gjorde det mulig for disse dyrene å «gå» med finnene på grunne områder.

Det er i dette tidsrommet fossilet Tiktaalik er blitt datert til. Dette dyret hadde gjeller og skjell slik fisk har, et forflatet hode slik som er typisk for krokodiller, og det hadde skjelettstrukturer i finnene som gjorde det mulig å bruke dem som primitive «bein».

365 millioner år siden

De første firbeinte dyrene (tetrapoder) oppstår. Disse dyrene har antageligvis evolvert fra dyr som liknet Tiktaalik (se 375 millioner år siden). Tetrapodene utvikler seg over tid til dyregruppene fugler, amfibier, reptiler og pattedyr.

385 millioner år siden

De første trærne oppstår.

340 millioner år siden

Den evolusjonære linja som utvikler seg til å bli amfibiene oppstår.

310 millioner år siden

Tetrapodene (minus amfibiene, som allerede er blitt en egen gruppe) splitter seg i to grupper: Sauropsider og synapsider. Sauropsider inkluderer alle nålevende reptiler og fugler, samt dinosaurene. De tidligste synapsidene er også reptiler, men utvikler seg over tid til det vi i dag kaller pattedyr.

252 millioner år siden

Perm-trias-utryddelsen. Den største masseutryddelsen av liv på jorda. 96 prosent av alt marint liv og 70 prosent av alt liv på land dør ut. Livsformer som over tid utvikler seg til pattedyr overlever utryddelsen.

230 millioner år siden

Dinosaurene utvikler seg.

200 millioner år siden

Trias-jura-utryddelsen. Rundt 70 prosent av alt liv på jorda døde ut.

180 millioner år siden

Forfedrene til kloakkdyrene (Monotremata) forgrener seg fra resten av gruppa som over tid utvikler seg til å bli de andre pattedyrene. Kloakkdyr legger egg i stedet for å føde levende avkom. De har melkekjertler, men ikke patter slik ander pattedyr har. Få kloakkdyr lever i dag, men nebbdyret er et eksempel.

150 millioner år siden

"Fjærkledd dinosaur", potensiell overgangsform mellom dinosaurer og fugler.

Archaeopteryx lithographica av . CC BY SA 3.0

Dyr som tilhører slekten Archaeopteryx lever i Europa. Arter som tilhører denne slekten kalles ofte for urfugler, men dagens fugler er neppe direkte etterkommere fra artene innen Archaeopteryx-slekta.

140 millioner år siden

Pattedyrene (mins kloakkdyrene) splitter seg i to grupper: Placentale pattedyr (morkakedyr) og pungdyr. Pungdyr har ikke morkake. I stedet fødes ungene på et tidlig utviklingsstadium for deretter å oppholde seg tett på morens kropp, ofte i en pung. Av moren får avkommet melk gjennom patter mens det utvikles.

130 millioner år siden

De første blomsterplantene oppstår.

65 millioner år siden

Kritt-paleogen-utryddelsen. Dinosaurene dør ut. Også en rekke pattedyr, fugler, insekter og planter utryddes.

60 millioner år siden

Primater oppstår.

18 millioner år siden

Siste felles stamform for menneskeapefamilien lever.

10 millioner år siden

Linjen som over tid utvikler seg til det vi kjenner som gorillaer splitter seg fra den linjen som ender opp som mennesker og sjimpanser.

6 millioner år siden

Linjen som over tid utvikler seg til oss mennesker splitter seg fra den linjen som ender opp som sjimpanser.

200 000 år siden

Det moderne mennesket (Homo sapiens) utvikler seg i Afrika.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg