Dagens biologiske mangfoldjorda er resultatet av en evolusjonsprosess som har vart i nesten fire milliarder år. Denne artikkelen inneholder en tidslinje over noen av de store hendelsene i livets evolusjonshistorie på kloden vår.

En sentral del av evolusjonsbiologien og paleontologien handler om å nøste opp i slektskapsforholdet mellom klodens livsformer. Dette innebærer å så nøyaktig som mulig tidsbestemme når ulike grupper av organismer oppsto.

Det er i hovedsak to metoder forskerne bruker for å bedre forstå når ulike livsformer oppsto og livsformenes evolusjonære slektskap:

Selv om fossiler og fylogenetiske analyser er viktige og gode verktøy for å danne seg et bilde av livets evolusjonshistorie på jorda er de langt fra perfekte. Kun en brøkdel av alle livsformer som en gang har eksistert er å finne i det fossile materialet. Presisjonen av dateringer av geologiske lag som inneholder fossiler varierer, og presisjonen og usikkerheten rundt dateringene øker som oftest jo eldre de geologiske formasjonene er. Også resultatet av fylogenetiske analyser har en tendens til å være mindre presise for evolusjonære hendelser som ligger lenger bakover i tid.

Tidspunktene for de store hendelsene i livets evolusjonshistorie som presenteres her vil derfor være forbundet med noe usikkerhet, og denne usikkerheten vil generelt øke med avstanden fra vår egen tid. Ny kunnskap generert av forskning vil også kunne justere tidspunktene noe.

Begivenhetene som listes opp er kun et utvalg.

Livet oppstår på jorda. Dateringen av denne hendelsen er svært usikker og baserer seg i hovedsak på funn av kjemiske forbindelser som det antas må ha vært produsert av levende organismer.

Encellede mikroorganismer oppstår. Det er blitt funnet fossiler etter bakterier eller arkebakterier fra Vest-Australia datert til 3.49 milliarder år. Enkelte forskere hevder å ha funnet fossile bakterier fra eldre geologiske lag, men tolkningene av disse funnene er kontroversielle.

Oksygen, antageligvis produsert av cyanobakterier, begynner å akkumulere i atmosfæren. Fotosyntese var altså utviklet på dette tidspunktet, og antageligvis en god del før.

Eukaryote celler oppstår. Eukaryote celler er kjennetegnet ved å ha mange celleorganeller, som for eksempel en cellekjerne, golgiapparat, og celleskjelett. Protister, planter, dyr og sopp er alle organismetyper som består utelukkende av eukaryote celler.

De eukaryote evolusjonære linjene som over tid utvikler seg til å bli henholdsvis planter, dyr og sopp skiller lag. Den felles stamformen for planter, sopp og dyr er mest sannsynlig en encellet organisme.

Flercellet liv oppstår. Det er usikkert hvordan og hvorfor dette skjer. En teori er at flercellet liv oppsto som en videreutvikling av aggregater eller kolonier av encellede organismer som "samarbeider", en type adferd som eksempel kan observeres hos krageflagellater.

Den kambriske eksplosjon. Flere nye dyregrupper ble utviklet over noen titalls millioner år. Mange av disse dyregruppene eksisterer fortsatt, slik som virveldyr, mens noen av dem har dødd ut, som for eksempel trilobitter.

Kambrium-ordovicium-masseutryddelsen. Denne hendelsen utryddet mange armfotinger, konodonter og trilobitter.

Planter begynner å kolonisere landjorda.

De eldste fossiler av sopp. Sopp fossileres svært sjeldent, så det er godt mulig sopp eksisterte langt tidligere enn hva fossile funn indikerer.

De første insektene levde rundt denne tida.

De første trærne oppstår.

Den evolusjonære linja som utvikler seg til å bli amfibiene oppstår.

Perm-trias-utryddelsen. Den største masseutryddelsen av liv på jorda. 96 prosent av alt marint liv og 70 prosent av alt liv på land dør ut.

Dinosaurene utvikler seg.

Trias-jura-utryddelsen. Rundt 70% av alt liv på jorda døde ut.

Dyr som tilhører slekten Archaeopteryx lever i Europa. Arter som tilhører denne slekten kalles ofte for urfugler, men dagens fugler er neppe direkte etterkommere fra artene innen Archaeopteryx-slekta.

De første blomsterplantene oppstår.

Kritt-paleogen-utryddelsen. Dinosaurene dør ut. Også en rekke pattedyr, fugler, insekter og planter utryddes.

Primater oppstår.

Siste felles stamform for menneskeapefamilien lever.

Linjen som over tid utvikler seg til det vi kjenner som gorillaer splitter seg fra den linjen som ender opp som mennesker og sjimpanser.

Linjen som over tid utvikler seg til oss mennesker splitter seg fra den linjen som ender opp som sjimpanser.

Det moderne mennesket (Homo sapiens) utvikler seg i Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.