Kolibrier

Opphavet til det enorme mangfoldet av arter på jorda var lenge et mysterium.

Av /Max Planck Institute.
Blågrønnalger (Nostoc)

Blågrønnbakterier var antagelig ansvarlige for at det begynte å hope seg opp oksygen i atmosfæren. Vilkårene for liv på Jorda ble drastisk endret som følge av det. Her en koloni av slekten Nostoc.

Av /KF-arkiv ※.
Insekter

Insekter. Fossilt insekt i rav.

Av /KF-arkiv ※.

Kronologisk oversikt

4,3–3,7 milliarder år siden

livet oppstod på Jorda

3,5 milliarder år siden

encellede organismer oppstod

2,4 milliarder år siden

oksygen i atmosfæren

2 milliarder år siden

eukaryote celler oppstod

1,5 milliarder år siden

planteceller, dyreceller og soppceller skilte lag

850 millioner år siden

flercellet liv oppstod

540–500 millioner år siden

den kambriske eksplosjon

488 millioner år siden

kambrium-ordovicium-masseutryddelsen

465 millioner år siden

planter begynte å vokse på land

460 millioner år siden

de eldste fossilene av sopp

440 millioner år siden

beinfisk delte seg i kjøttfinnefisker og strålefinnefisker

400 millioner år siden

insektene oppstod

385 millioner år siden

trærne oppstod

375 millioner år siden

de første dyrene med bein oppstod

365 millioner år siden

firbeinte dyr oppstod

340 millioner år siden

amfibiene oppstod

310 millioner år siden

firbeinte dyr skilte seg i sauropsider (reptiler, fugler, dinosaurer) og synapsider (pattedyr)

252 millioner år siden

perm-trias-utryddelsen (den største masseutryddelsen)

230 millioner år siden

dinosaurene utviklet seg

200 millioner år siden

trias-jura-utryddelsen

180 millioner år siden

de første kloakkdyrene utviklet seg

140 millioner år siden

pattedyrene delte seg i morkakedyr og pungdyr

130 millioner år siden

blomsterplantene oppstod

65 millioner år siden

kritt-paleogen-utryddelsen (dinosaurene døde ut)

60 millioner år siden

primatene oppstod

18 millioner år siden

siste felles stamform for menneskeapefamilien levde

10 millioner år siden

gorillaene skilte seg fra mennesker og sjimpanser

6 millioner år siden

mennesker skilte seg fra sjimpanser

200 000 år siden

det moderne mennesket utviklet seg

Archaeopteryx lithographica

"Fjærkledd dinosaur", potensiell overgangsform mellom dinosaurer og fugler.

Dagens biologiske mangfoldjorda er resultatet av en evolusjonsprosess som har vart i nesten fire milliarder år. Denne artikkelen inneholder en tidslinje over noen av de store hendelsene i livets evolusjonshistorie på kloden vår.

En sentral del av evolusjonsbiologien og paleontologien handler om å nøste opp i slektskapsforholdet mellom klodens livsformer. Dette innebærer å så nøyaktig som mulig tidsbestemme når ulike grupper av organismer oppsto.

Det er i hovedsak to metoder forskerne bruker for å bedre forstå når ulike livsformer oppsto og hvordan livsformenes evolusjonære slektskap er:

Selv om fossiler og fylogenetiske analyser er viktige og gode verktøy for å danne seg et bilde av livets evolusjonshistorie på jorda er de langt fra perfekte. Kun en brøkdel av alle livsformer som en gang har eksistert finnes i fossilt materiale. Presisjonen av dateringer av geologiske lag som inneholder fossiler varierer, og presisjonen og usikkerheten rundt dateringene øker som oftest jo eldre de geologiske formasjonene er. Også fylogenetiske analyser har en tendens til å være mindre presise for evolusjonære hendelser som ligger lenger bakover i tid.

Viktige hendelser i livets utvikling

Begivenhetene som listes opp er kun et utvalg. Tidspunktene for de store hendelsene i livets evolusjonshistorie som presenteres her vil være forbundet med noe usikkerhet, og denne usikkerheten vil generelt øke med avstanden fra vår egen tid. Ny kunnskap generert av forskning vil også kunne justere tidspunktene noe.

Livets opprinnelse

Livet oppstod på Jorda for mellom 4,3-3,7 milliarder år siden. Dateringen av denne hendelsen er svært usikker og baserer seg i hovedsak på funn av kjemiske forbindelser som det antas må ha vært produsert av levende organismer.

For omtrent 3,5 milliarder år siden oppstod encellede mikroorganismer. Det er blitt funnet fossiler etter bakterier eller arkebakterier fra Vest-Australia datert til 3,49 milliarder år. Enkelte forskere hevder å ha funnet fossile bakterier fra eldre geologiske lag, men tolkningene av disse funnene er kontroversielle.

Oksygenrevolusjonen

For rundt 2,4 milliarder år siden begynner det å samle seg oksygengass i atmosfæren. Dette ble antageligvis produsert av cyanobakterier gjennom en form for fotosyntese. Fotosyntese var altså utviklet på dette tidspunktet, og antageligvis en god del før.

Dyre- og planteceller

For 2 milliarder år siden oppstod celler med cellekjerne, såkalte eukaryote celler. Dette er mer komplekse celler enn bakterieceller, og de inneholder flere celleorganeller, som for eksempel en cellekjerne, golgiapparat, og celleskjelett. Celler i dyr, planter og sopp er eukaryote celler. Også protister er eukaryote celler.

De evolusjonære linjene som over tid skal bli til planter, dyr og sopp skilte lag for rundt 1,5 milliarder år siden. Den felles stamformen for planter, sopp og dyr var mest sannsynlig en encellet organisme.

Flercellede organismer og den kambriske eksplosjonen

Flercellet liv oppstod for rundt 850 millioner år siden. Det er usikkert hvordan og hvorfor dette skjedde. En teori er at flercellet liv oppsto som en videreutvikling av kolonier av encellede organismer som «samarbeidet», en type adferd som eksempel kan observeres hos krageflagellater.

For rundt 540 til 500 millioner år siden oppstod flere nye dyregrupper over noen titalls millioner år. I evolusjonær sammenheng er dette et kort tidsspenn, og derfor kalles dette den kambriske eksplosjonen. Mange av disse dyregruppene eksisterer fortsatt, slik som virveldyr, mens noen av dem har dødd ut, som for eksempel trilobitter.

De første ryggstrengdyrene i form av kappedyr dukket også opp i den kambriske eksplosjonen. Ryggstrengdyr finnes den dag i dag (dyr innen denne kategorien er en egen rekke innen klassifiseringen av livet på jorda) og er gruppen som blant annet inneholder fugl, fisk og pattedyr, inkludert oss mennesker.

For omtrent 488 millioner år siden var det en masseutryddelse som kalles kambrium-ordovicium-masseutryddelsen. Denne hendelsen utryddet mange armfotinger, konodonter og trilobitter.

Planter, sopp og fisk

Planter koloniserte landjorda for rundt 465 millioner år siden, og de første fossilene av sopp er datert til 460 millioner år siden. Sopp blir svært sjelden til fossiler, så det er godt mulig sopp eksisterte langt tidligere enn hva fossile funn indikerer.

Det er også rundt disse tider fisk deles opp i to hovedgrupper, nemlig beinfisker og bruskfisker. Som navnet tyder på, har bruskfisk et skjelett av brusk og ikke bein. Arter innen denne gruppa utvikler seg til slutt til det vi i dag kjenner som haier, skater og havmus.

For rundt 440 millioner år siden delte beinfiskene seg i to grupper: Kjøttfinnefisker og strålefinnefisker. Kjøttfinnefiskene ga over tid opphav til dyregruppene fugler, amfibier, reptiler og pattedyr. Strålefinnefiskene omfatter de fleste fiskeartene som lever på jorda den dag i dag.

De første insektene levde for om lag 400 millioner år siden, og de første trærne oppstod for rundt 385 millioner år siden.

Dyr fra vann til land

For 375 millioner år siden oppsto fiskeliknende dyr med tilstrekkelig sterke skjelettstrukturer i finnene som antageligvis gjorde det mulig for disse dyrene å «gå» med finnene på grunne områder.

Det er i dette tidsrommet fossilet Tiktaalik er blitt datert til. Dette dyret hadde gjeller og skjell slik fisk har, et forflatet hode slik som er typisk for krokodiller, og det hadde skjelettstrukturer i finnene som gjorde det mulig å bruke dem som primitive «bein».

De første firbeinte dyrene (tetrapoder) oppstod også på denne tiden. Disse dyrene har antageligvis evolvert fra dyr som liknet Tiktaalik. Tetrapodene utvikler seg over tid til dyregruppene fugler, amfibier, reptiler og pattedyr.

Den evolusjonære linja som utviklet seg til å bli amfibiene oppsto for omtrent 340 millioner år siden.

Tetrapodene (minus amfibiene, som allerede er blitt en egen gruppe) splittet seg i to grupper for 310 millioner år siden: Sauropsider og synapsider. Sauropsider inkluderer alle nålevende reptiler og fugler, samt dinosaurene. De tidligste synapsidene er også reptiler, men utviklet seg over tid til det vi i dag kaller pattedyr.

For 252 millioner år siden skjedde perm-trias-utryddelsen. Det var den største masseutryddelsen av liv på jorda. 96 prosent av alt marint liv og 70 prosent av alt liv på land døde ut. Livsformer som over tid utviklet seg til pattedyr overlevde utryddelsen.

Dinosaurer, pattedyr og urfuglen

Dinosaurene begynte å utvikle seg for cirka 230 millioner år siden. For rundt 200 millioner år siden var det en masseutryddelse som kalles trias-jura-utryddelsen. Rundt 70 prosent av alt liv på jorda døde ut, og dette banet vei for dinosaurenes dominans på landjorda.

Forfedrene til kloakkdyrene (Monotremata) forgrenet seg fra resten av gruppa som over tid utviklet seg til å bli de andre pattedyrene for 180 millioner år siden. Kloakkdyr legger egg i stedet for å føde levende avkom. De har melkekjertler, men ikke patter slik ander pattedyr har. Få kloakkdyr lever i dag, men nebbdyret er et eksempel.

Dyr som tilhører slekten Archaeopteryx levde i Europa for 150 millioner år siden. Arter som tilhører denne slekten kalles ofte for urfugler, men dagens fugler er sannsynligvis ikke direkte etterkommere fra artene innen Archaeopteryx-slekta.

Pattedyrene (unntatt kloakkdyrene) splittet seg i to gruppe for 140 millioner år siden: Placentale pattedyr (morkakedyr) og pungdyr. Til forskjell fra morkakedyrene fødes ungene til pungdyr på et tidlig utviklingsstadium for deretter å oppholde seg tett på morens kropp, ofte i en pung. Av moren får avkommet melk gjennom patter mens det utvikles.

De første blomsterplantene oppstod for 130 millioner år siden.

Dinosaurenes utryddelse

For 65 millioner år siden inntraff kritt-paleogen-utryddelsen. Da døde alle dinosaurene ut, unntatt de som ble til vår tids fugler. Også en rekke pattedyr, fugler, insekter og planter ble utryddet. Dette førte til at nye grupper kunne ta over nye områder og ressurser.

Primater oppstod for omtrent for 60 millioner år siden.

Menneskets utvikling

Den siste felles stamformen for menneskeapefamilien levde for omtrent 18 millioner siden.

Linjen som over tid utviklet seg til det vi kjenner som gorillaer splittet seg fra den linjen som endte opp som mennesker og sjimpanser for rundt 10 millioner år siden.

For cirka 6 millioner år siden splittet linjen som over tid utviklet seg til oss mennesker seg fra den linjen som endte opp som sjimpanser.

Det moderne mennesket (Homo sapiens) utviklet seg i Afrika for om lag 200 000 år siden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg