Vi kaller som regel det levende for organismer, men det finnes ikke en entydig definisjon av hva liv er.

De fleste definisjoner på liv skiller det levende fra det ikke-levende ut ifra ett eller flere kriterier for hva som kjennetegner liv. De ulike definisjonene av liv overlapper i svært stort grad i hva de definerer som levende.

En grunn til at det er vanskelig å definere liv er fordi liv er en prosess og ikke et spesielt stoff. Både det levende og ikke-levende er med andre ord bygget opp av de samme grunnstoffene som alle forholder seg likt til naturens lover.

En populær definisjon er at alt liv har et stoffskifte. Med andre ord er alt som lever i stand til å bryte ned tilførte eller selvproduserte molekyler til enklere forbindelser, og bruke disse til å bygge opp andre og nye komplekse molekyler. Ved metabolisme produseres også energi som cellen bruker til blant annet å opprettholde seg selv. 

Egen evne til formering (reproduksjon) er også en vanlig definisjon på liv. Det spiller ingen rolle om formeringen er seksuell eller aseksuell.  

Evne til å tilpasse seg sitt levemiljø over tid gjennom evolusjon via naturlig utvalg er ofte nevnt som et kriterium for liv. Dette innebærer at en organisme må inneha en oppskrift for å gjenskape seg selv. Denne oppskriften må i tillegg ha evnen til å endre seg fra generasjon til generasjon, slik at etterkommere kan ha en annen oppskrift enn sine forfedre. Dette gjør at etterkommere kan være tilpasset et annet levemiljø enn sine forfedre ved å ha endret seg (evolvert) gjennom naturlig utvalg.

Hos liv på jorda er det DNA som er oppskriften (arvestoffet) som gjenskaper organismen, mens mutasjoner sørger for tilfeldige endringer i denne oppskriften. 

Virus har ikke egen metabolisme. Virus bærer DNA som muterer og gjennomgår evolusjon, men virus er ikke i stand til å reprodusere arvestoffet sitt uten hjelp fra andre celler. Hvorvidt man mener virus representerer liv er derfor avhengig av hvilke kriterier man vektlegger som essensielle for definisjonen av liv. Virus sies ofte å være i gråsonen av hva som kan defineres som liv, men de fleste forskere definerer virus som ikke-levende.  

Fysikeren Erwin Schrödinger vektla at liv tilsynelatende bryter termodynamikkens 2. lov ved å opprettholde eller øke sin struktur, det vil si å minske sin entropi. Dette gjør de ved å øke omgivelsenes entropi, for eksempel når et dyr omdanner stivelse til karbondioksid og varmeenergi.

Det er også blitt hevdet at liv er forbundet med organiserte strukturer, men langt ifra alle organiserte strukturer er levende. Diamanter består av rent karbon som krystalliserer i kubiske systemer, men det er ingen som mener at diamanter lever. 

Enkelte har hevdet at livet har sitt grunnlag i et spesifikt prinsipp som ikke gjelder i resten av naturen (vitalisme).

Biologien er studiet av alt levende i naturen

Området der det finnes liv på jorda kalles biosfæren. Livet på jorda har en egen systematisk inndeling, som i all hovedsak ble utviklet av Carl von Linné

Livet på jorda oppsto for omtrent 3.6 milliarder år tilbake. Levende organismer finnes i dag på jordoverflaten, i atmosfæren, i havene og i de øverste lagene av litosfæren. Levende bakterier er påvist i grunnvann 3 kilometer nede i jordskorpen og nede i oljereservoarer 3 kilometer nede i havbunnen. Noen bakterier kan overleve i temperaturer som aldri overstiger frysepunktet, andre kan leve i temperaturer som overstiger 120 °C. 

Avhengig av hvilke kriterier som brukes for å definere liv, er det mulig å definere ikke-biologiske fenomener som noe levende.

Et eksempel er idéer (i vid forstand), ofte referert til som memer. Memer kan evolvere over tid og kan således defineres som noe levende gitt at kriteriet om evolusjon er det eneste gjeldende for definisjonen av liv.  

Fenomener som innehar mange av de samme egenskapene som biologisk liv, kalles ofte for kunstig liv.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. mai 2014 skrev Steve Kausal

Bra skrevet, tusen takk! Jeg liker måten den forklarer ordet "liv" på.

27. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Så vidt jeg vet finnes det ikke datavirus som gjennomgår evolusjon på noen selvstendig måte. Flere forskere har beskrevet slike ting i teorien, og noen virus kan gjennomgå en viss variasjon, men det er jo ikke det samme. Derfor bør formuleringen være noe i retning av "… man kunne tenke seg et datavirus som …".

Mvh,
Lars Nygaard

24. november 2015 svarte Kjetil Lysne Voje

Hei Lars .
Tusen takk for tilbakemeldingen. Jeg har lest meg litt opp, og du har helt rett i at datavirus som gjennomgår evolusjon foreløpig primært er en teoretisk mulighet. Har endret teksten.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.