Gjeller hos ørret, Salmo trutta

Gjeller er organer for åndedrett hos vannlevende dyr. Gjellene består av tynnveggede hudpartier, rikelig forsynt med blodårer til opptak av oksygenet i vann og til utskillelse av karbondioksid fra blodet.

Hos enkelte ormer, insekter og fisk fungerer slimhuden i endetarmen som gjelle ved at tarmen fylles med friskt vann som regelmessig skiftes. Paddenes fuktige ytterhud kan også fungere som gjelle.

Gjellenes form og plassering varierer. Oftest er gjellene busk- eller fjærformet forgrenet eller består av mange parallelle blad. Plasseringen er slik at god kontakt sikres med forbistrømmende vann.

Gjellene dannes fra ektoderm.

Virvelløse dyr

Chromodoris willani
Mange nakensnegler har gjellene på ryggen. Gjellene sees her som mange hvitprikkede utstikkere mot bakenden av kroppen.

Virvelløse dyr har vanligvis ytre gjeller. Mange ormer og snegler har gjeller på ryggen, noen havsnegler over hele ryggen eller nær endeåpningen, rørormer på den frie forkroppen.

Hos de fleste bløtdyr sitter gjellene i kappehulen langs begge kroppssider (muslinger, skallus) eller på buksiden (blekksprut).

Krepsdyr har vanligvis gjeller på lemmenes grunnledd. En del insektlarver som lever i vann har indre gjeller i endetarmen.

Virveldyr

Larver av froske- og padder (rumpetroll), samt larver av lungefisk og kvastfinnefisk, har ytre gjellebusker. Fiskelarver og rumpetroll med ytre gjellebusker får disse tilbakedannet samtidig som gjellene overvokses av en hudfold. Dermed dannes et gjellekammer hvor det vokser frem nye indre gjelleblad på de tre parene gjellebuer, en dobbel rekke på hver. Hos enkelte padder som lever hele sitt liv i vann, beholdes larvestadiets ytre buskgjeller (hulepadde, ålepadde).

De øvrige ryggstrengdyrene har indre gjeller i veggen på fremre del av tarmen (gjelletarmen), hvorfra sidestilte utposninger (gjellespalter) åpner seg utad. Skilleveggene mellom utposningene utgjør gjellene i videste forstand, og på disse sitter de egentlige gjellene (gjellebladene) godt beskyttet, men rikelig omspylt av vann. Friskt vann strømmer fra munnhulen og gjelletarmen gjennom passasjene mellom gjellene og ut til omgivelsene gjennom ytre gjellespalte(r).

Typer

Gjeller

Gjeller. A) Gjellebue med gjelleblad fra benfisk. Tverrsnitt av gjellebue hos benfisk (B) og hos bruskfisk (C). D) Gjelle fra kreps.

Av /Store norske leksikon ※.

Etter gjelleapparatets utforming skilles det mellom tre typer gjeller: sekkgjeller, dekkgjeller og kamgjeller.

Sekkgjeller

Hos rundmunner fører korte kanaler fra gjelletarmens sider ut til en rad sekkgjeller med innvendige gjelleblad. Fra sekkgjellene går utførselskanaler som kan munne hver for seg på dyrets sider (niøyer) eller som slutter seg sammen på hver side med en felles ytre åpning (slimål).

Dekkgjeller

Prionace glauca, blåhai
Haier og skater har dekkgjeller.

Dekkgjeller (faste gjeller) finnes hos haier og skater. En rekke tverrstilte, indre gjellespalter i gjelletarmens sider fører hver ut til sitt vertikalstilte gjellekammer, som videre åpner utad med en ytre gjellespalte. Skillet mellom de indre gjellespaltene er støttet av en gjellebue (som tilhører skjelettet i svelgveggen), og fra denne går gjellestråler ut til avstivning av skilleveggen.

Gjellebladene er hudfolder som sitter på begge sider av skilleveggen, som med sin bakre, frie del danner lokk over gjellespalten bakenfor. Langs gjellebuen går blodårer som fører blod til og fra blodkapillarene i de enkelte gjelleblad. Kapillarnettet ligger tett oppunder gjellebladenes tynne overhud, så gassutvekslingen mellom vann og blod lett kan skje.

Kamgjeller

Benfiskenes kamgjeller (frie gjeller), tospaltede gjelleblad langs hele buens bakside, er bygd prinsipielt som gjellene hos haifiskene, men skilleveggene er sterkt redusert, så bare buene står igjen med sin dobbelrad med gjelleblad i et felles gjellekammer, som er dekket av et gjellelokk med felles ytre gjellespalte under lokkets bakre kant.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg