Jurafjellene, som som juratiden har navn etter. av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

jura

Oljen og gassen på Gullfaksfeltet forekommer i sandstein som for en stor del er fra juratiden. Her vises plattformen Gullfaks B og et supplyskip.
Av /NTB Scanpix.

Fossil av svaneøgle fra sein juratid på Svalbard.

Fossil
Av .

Jura, eller juratiden, er en periode i geologisk tidsregning som omfatter tiden fra 201 til 145 millioner år siden. Bergarter fra juratiden er grunnlag for mange av petroleumsfeltene på norsk kontinentalsokkel. Dyrelivet i jura var blant annet preget av dinosaurer.

Faktaboks

Etymologi

Navn etter Jurafjellene ved grensen mellom Frankrike og Sveits; opprinnelig et ord for skog.

Plassering i geologisk tidsregning

Perioden kom etter trias og ble fulgt av kritt. Den deles inn i tre epoker: Undre, midtre og øvre jura.

Juratiden er midtre del av æraen mesozoikum.

Bergartene som ble dannet i løpet av jura, utgjør jurasystemet, som først ble navngitt av Alexander von Humboldt.

Geografi og klima

I begynnelsen av jura begynte kjempekontinentet Pangea å brytes opp i mindre stykker. Atlanterhavet begynte etter hvert å danne seg mellom Nord-Amerika og Europa. Klimaet var varmt, og grunne hav bredte seg langt inn over kontinentene. Det ble dannet mye kalkstein og slamstein i havet, både på dypt og grunt vann. I Asia ble det dannet kontinentale avleiringer blant annet med steinkull.

Dyre- og planteliv

Fossil av urfuglen Archaeopteryx fra sen juratid.

Perioden startet etter en masseutryddelse på grensen mellom trias og jura.

De første pattedyrene med morkake oppstod i jura, men perioden er særlig kjent for dinosaurene, som omfattet de største landdyr som har levd på Jorden, både planteetere (for eksempel Apatosaurus) og rovdyr (som Allosaurus) og som dominerte landøkosystemene. Tropiske skoger var utbredt, med bregner, konglepalmer og bartrær, men moderne blomsterplanter manglet ennå.

I luften seilte flygeøgler (for eksempel Rhamphorynchus og Pterodactylus) og de første fuglene dukket opp (Archaeopteryx). I havet var dyrelivet preget av svaneøgler (Plesiosauria), fiskeøgler (Ichthyosauria) og særlig rikelig av blekkspruter som ammonitter og belemnitter, muslinger.

Jura i Norge

Langs midten av Nordsjøen var det allerede i trias begynt å danne seg en rift (graben) i nord–sørlig retning. Havet trengte i tidlig jura sørover et utjevnet ørkenlandskap. Her ble det et stadig skiftende øyrike med grunne havstrekninger, flate landområder, sumper og delta. En av de sandige delta-avleiringene fra tidlig jura ble til Statfjordsandsteinen, en viktig reservoarbergart for petroleum.

I sen jura lå mesteparten av Nordsjøområdet igjen under havnivået, og det ble avleiret et mudder med mye organisk materiale, som gav opphav til en bergart kjent som Kimmeridgeskiferen. Denne ble etter hvert en viktig kildebergart for olje, og grunnlaget for de fleste forekomstene i Nordsjøen og lenger nordover langs norskekysten (f.eks. Statfjord, Brent, Gullfaks og Troll).

Fra fastlands-Norge kjennes bergarter fra overgangen jura–kritt på Andøya. Her er sandsteiner, steinkull og skifer hvor det er funnet en fossil fiskeøgle. Under Beistadfjorden innerst i Trondheimsfjorden er det et lite felt fra jura, og løsblokker av finkornet, kalkholdig og fossilrik sandstein fra midtre jura finnes spredt ved Froøyane og fastlandet innenfor, trolig skjøvet opp av isbreene fra lignende små kystnære sedimentbassenger. Under undersjøisk tunnelarbeid ved Bjorøy sør for Bergen kom man inn i soner av løs, kullførende jura-sandstein og konglomerat som medførte store tekniske problemer.

Svalbard er det betydelige forekomster av bergarter fra jura.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg