Arthrodira

Flere arter av arthrodiren Pluordosteus fra Devon i Canada, Russland og de baltiske stater
Av .
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Rekonstruksjon av arthrodiren Tubonasus lennardensis, fra det devonske Gogo-revet i Australia
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Arthrodira, utdødd fiskeorden i klassen panserhaier (Placodermi). Hodet og fremre del av kroppen var dekket av et kraftig beinpanser, hvor fremre og bakre del var leddet til hverandre. Bakre del av kroppen var dekket av skjell som hos andre fisk. Virvelsøylen var svakt forbenet. Kjevene var kraftige, men de hadde ingen tenner; i stedet hadde de sterke beinplater i over- og underkjeven. Disse beinplatene må ha vært utsatt for stor slitasje, men vi vet ikke hvordan de klarte å vedlikeholde eller fornye dem. Antagelig var de en slags hudskjell som kunne slippes og fornyes. Enkelte forskere (Smith & Johanson 2003) har ment at platene var en slags tenner (som hadde oppstått uavhengig av tennene i andre kjevebærende fisker), men dette avvises av andre (Burrow 2003).

Faktaboks

Uttale
arthrodˈira
Etymologi
fra gresk arthron (gresk), ledd etter leddet i hodepanseret, og Deire, ‘nakke’
Også kjent som

Panserhaier

Størrelsen kunne variere fra ganske små arter (15 cm) til devontidens største fisk (Dunkleosteus) på 8–9 m. De var svært vanlige i det som nå er det nord-atlantiske området, og dominerte de fleste økologiske nisjer i 50 millioner år, helt til de forsvant ved masseutryddelsen ved slutten av devonperioden. De økologiske nisjene som da ble ledige ble fylt av haier og beinfisk.

Arthrodirene er kjent fra midtre Nord-Amerika i vest til Kina i øst, fra Svalbard i nord til Australia i sør.

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg