Ryggstrengdyr, dyrerekke som har en chorda dorsalis (korda eller ryggstreng) på et eller annet stadium i sin utvikling.

Ryggstrengdyrene er den siste i rekken av en lang utvikling av dyreriket. Bilaterale dyr delte seg tidlig i to hovedgrener, nemlig protostomia og deuterostomia. Til de deuterostome dyrene hører bl.a. pigghuder, hemichordater, pilormer og ryggstrengdyr.

Ryggstrengdyr skiller seg fra alle andre dyr i fire grunnleggende felles bygningstrekk:

1) et sentralnervesystem på dyrets ryggside, utviklet som en sammenhengende rørformet streng, nevralrøret, som blir til ryggmargen. Den kan være utvidet til en hjerne i fremre ende.

2) under nevralrøret ligger fosterets akseskjelett, ryggstrengen (chorda dorsalis). Hos de fleste virveldyr utvilkles også virvler av brusk eller beinstruktur.

3) under ryggstrengen ligger fordøyelseskanalen, dens forreste del utformet som en såkalt gjelletarm, som er et åndedrettsorgan hos vannlevende dyr. Hos landlevende dyr sees gjellespalter bare på fosterstadiet, og har ingen funksjon.

4) det store, som oftest pulserende blodkaret, hjertet, ligger på dyrets bukside. Systemet er lukket hos de fleste ryggstrengdyr. I motsetning til ryggstrengdyrene ligger hjertet på ryggsden hos virvelløse dyr.

Ryggstrengdyrene omfatter kappedyr, lansettfisker og virveldyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.