Golgiapparatet, et system av membraner i cellens cytoplasma, utgjør en funksjonell enhet. Det består av flate sekker (cisterner), som i tverrsnitt ser ut som tette, parallelle membraner; ansamlinger av mindre blærer, 60 nm i tverrsnitt, tett ved cisternene; og store, klare blærer i utkanten av organellsystemet.

Golgiapparatet er særlig velutviklet i sekresjonsceller, der det ligger mellom kjernen og den delen av cellen som vender ut mot omgivelsene. En del er i kontakt med det endoplasmatiske retikulum (som lager protein) eller kjernemembranen, og en del avsnører sekresjonsblærer. Enkle sukkerarter blir i golgiapparatet satt sammen til høymolekylære karbohydrater, og her kobles sukkere på proteiner til glykoproteiner. Ribosomer finnes ikke på golgimembraner, så det er ingen proteinsyntese der. Hos planter og virvelløse dyr kan golgielementer forekomme spredt i cytoplasmaet. Disse golgilegemene kalles dictyosomer. En rekke gener som koder for golgiproteiner er identifisert i gjær og bananflue. Se også celle.

Golgiapparatet er oppkalt etter italieneren Camillo Golgi i Pavia, som med lysmikroskop oppdaget det i nerveceller i 1898. Dictyosomenes natur er først klarlagt ved hjelp av elektronmikroskopet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.