Paleogen er en periode i geologisk tidsregning som omfatter tiden for om lag 66–23 millioner år siden. Perioden deles inn i epokene paleocen, eocen og oligocen. Starten av paleogen markeres av den storstilte kritt-paleogen-utryddelsen, da blant annet flertallet av dinosaurene døde ut.
paleogen
Apen Ida (Darwinius massillae) levde i Tyskland i eocenepoken.
Geografi og klima
De fleste av dagens store fjellkjeder ble foldet sammen eller videre påbygd i løpet av paleogen, for eksempel Andesfjellene, Rocky Mountains, Alpene, Himalaya og Atlasfjellene. Grønland skilte lag med Nordvest-Europa ved begynnelsen av perioden, og Island, Jan Mayen og bunnen under Norskehavet utvidet seg ved vulkansk virksomhet. Klimaet var varmt i begynnelsen av perioden, men ble kaldere ved slutten av eocen.
Plante- og dyrelivet
Plante- og dyrelivet forandret seg drastisk i masseutryddelsen på grensen mellom kritt og paleogen. På land døde dinosaurene og flyveøglene ut, og i sjøen forsvant mosasaurene og plesiosaurene, samt mindre dyr som ammonittene og mange andre marine invertebrater.
I havet utviklet hvalene, sneglene, bløtdyrene, beinfiskene, sjøpinnsvin og foraminiferer seg raskt. Planteverdenen var dominert av kjempefuru, sumpsypress og løvtrær som svarer til dem som lever i dag. På grunn av ustabile forhold i jordskorpen ble det åpnet og stengt landbroer som dels tillot spredning av dyre- og plantegrupper og dels isolerte dem fra resten av verden. På land utviklet det seg en rekke forskjellige typer pattedyr, og mange tok over økologiske nisjer der dinosaurene tidligere hadde dominert. Også blant de eneste overlevende dinosaurene, fuglene, oppstod det mange nye grupper og tilpasninger.
Norge i paleogen
Vulkanske bergarter fra paleogen finnes under de sedimentære bergartene på kontinentalsokkelen ut mot Atlanterhavet, for eksempel under Vøringplatået. Sedimentære avleiringer fra perioden finnes også på land på Spitsbergen, der de blant annet inneholder lag av kull. I sentrale deler av Nordsjøen er lagene fra paleogen og neogen opptil 3,5 kilometer tykk, og dette bidro til at de organiske restene i underliggende, eldre sedimenter kunne modnes til petroleum. Noen av de tette leirskiferlagene her virket som forsegling over olje- og gassforekomstene.
Gassfeltene Frigg og Odin har tertiær sandstein som reservoarbergart, mens de fleste gass- og oljefeltene i Ekofiskområdet er knyttet til kalkstein fra den tidligste delen av perioden.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.