Geologisk datering, aldersbestemmelse.
Geologisk datering er dels relativ, dels numerisk. Ved relativ aldersbestemmelse blir en begivenhet eller en geologisk fase datert i forhold til en annen som er kjent, og vil da være eldre, yngre eller samtidig med den kjente. Et geologisk lag som for eksempel ligger over et annet, må være yngre enn det som det ligger på, hvis lagene har ligget uforstyrret siden de ble dannet.
Normalt vil den relative bestemmelsen gå ut på å plassere begivenheten inn i den geologiske tidsskala ved hjelp av fossiler eller andre stratigrafiske hjelpemidler.
Ved en numerisk aldersbestemmelse forsøker man å uttrykke alderen i eksakt antall år. Tidligere prøvde man å bygge aldersbestemmelsen på tykkelsen av alle yngre lag eller på saltinnholdet i havet, men disse metodene er meget unøyaktige. En numerisk aldersbestemmelse får man når man teller årringer på stammer av trær (dendrokronologi) eller årslag (varv) i istidssedimenter. Den siste metoden ble brukt av svensken Gerhard de Geer til aldersbestemmelse innenfor den yngre del av istiden i Sverige, og metoden kan brukes med stor nøyaktighet for tidsrom inntil omkring 15 000 år tilbake.
Den vanligste form for numerisk aldersbestemmelse er basert på radioaktive isotoper i bergarter, mineraler og fossiler. Ved radioaktiv nedbryting går slike isotoper ofte gjennom flere trinn, men med konstant hastighet over til en stabil isotop. Halveringstiden er den tid det tar for at halvparten av det opprinnelige radioaktive stoffet vil bli spaltet. Ved å undersøke hvor meget som er igjen av den radioaktive isotopen, og hvor meget som er dannet av den stabile isotopen, kan man beregne alderen.
De eldste bergartene på Jorden, er aldersbestemt til 3,8 milliarder år (Grønland). De eldste norske bergartene (Vesterålen) er 2,8 milliarder år gamle. Mesteparten av grunnfjellet i Norge er forholdsvis ungt, ca. 1700 millioner år og 800–1000 millioner år. Den kaledonske fjellkjedes bergarter er 400–500 millioner år gamle, og Oslofeltet ca. 250–300 millioner år.
Kommentarer (1)
skrev Lars Mæhlum
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.