Fylogeni, er en hypotese om det evolusjonære slektskapet mellom arter. En fylogeni kalles også et slektskapstre.

Et viktig prinsipp i evolusjonsbiologien er at samtlige arter på jorda stammer fra en og samme livsform. Dette betyr at alle arter på jorda er i slekt med hverandre. En fylogeni er en hypotese om artenes relative slektskap til hverandre, det vil si en hypotese om hvilke arter som er nære slektninger og hvilke som er mer fjernt beslektet.

En fylogeni representeres ofte som et evolusjonært tre. Grener som er plassert nærme hverandre indikerer nærmere slektskap enn grener som er plassert lengre fra hverandre. 

Fylogenier danner grunnmuren for hvordan arter sorteres inn i slekter, familier, ordener, rekker og riker i den biologiske systematikken etter et naturlig system.

Den vanligste måten å konstruere en fylogeni på er å sammenlikne arters DNA. Som en grunnregel er arter med få forskjeller i DNAet nærmere beslektet med hverandre enn arter med flere forskjeller i DNAet. 

Det er færre forskjeller i DNAet til oss mennesker og sjimpanser enn det er hvis vi sammenlikner oss og gorillaer. Dette er en viktig grunn til at vi mennesker anses å være nærmere beslektet evolusjonært med sjimpanser enn med gorillaer.  

Likheter og forskjeller i morfologiske egenskaper mellom arter kan også brukes for å konstruere fylogenier. Morfologiske egenskaper er ofte det eneste forskere kan benytte for å konstruere slektskapstrær som inkluderer fossiler

Ved å undersøke morfologien til dinosaurfossiler har forskere funnet ut at dinosaurene er nærmere beslektet med fugler enn noen annen nålevende dyregruppe

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.