meromiktisk innsjø

Nordbytjernet i Ullensaker er en meromiktisk innsjø.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

En meromiktisk innsjøer en innsjø hvor de dypere vannmasser ikke fornyes under sirkulasjonsperiodene slik som i dimiktiske innsjøer.

Faktaboks

Uttale
meromˈiktisk innsjø
Etymologi
av mero- og gresk ‘blandet’

Denne tilstanden kan skyldes anrikning av oppløst stoff i dypvannet, for eksempel bikarbonat av kalsium, magnesium, jern og mangan. Denne type saltanrikning er som regel forårsaket av bakterielle prosesser i innsjøens dypvann og sedimenter, og innsjøene betegnes da biogent meromiktiske. En annen type får tilført sitt tunge dypvann fra mineralholdige kilder og betegnes krenogent (kildefødt) meromiktisk. Dypvannssjiktet med saltanrikning kalles monimolimnion.

Den øverste sirkulerende vannmassen i en meromiktisk innsjø betegnes miksolimnion. Miksolimnion har regelmessige sirkulasjonsperioder som i dimiktiske sjøer. Overgangssjiktet til monimolimnion betegnes kjemoklin. Anrikningen av salter i monimolimnion gir dette vannet en høy massetetthet og det vil kreve energitilførsel i form av strømmer i miksolimnion for å blande de to sjiktene med ulik massetetthet.

Egenskapen som er særegen for meromiktiske innsjøer kalles meromiksis.

Utbredelse i Norge

En spesiell og sjelden form for meromiksis finnes i en rekke norske vann som har gammelt (relikt) sjøvann i monimolimnion. Dette er de siste rester av saltvannet i fjorder som har blitt avsnørt fra havet under landhevningen. De kjente forekomstene er: Rørholtfjorden (en del av Toke i Kragerøvassdraget), Kilevann og Birkelandsvatn (Telemark), Tronstadvatn (Vest-Agder), Birkelandsvatn (Rogaland), Botnvatnet, Rørhopvatnet og Strandvatnet (Nordland).

I Norge finnes biogent meromiktiske innsjøer også i områder med kalkbergarter og i dødisgroper i israndavsetningeneGardermosletta. Kjente lokaliteter er: Nordbytjernet, Transjøen og Ljøgodttjernet i Ullensaker. Andre meromiktiske innsjøer: Svinsjøen i Asker og Blankvann i Oslo.

Biogen meromiksis kan også skyldes akkumulering av jern i monimolimnion. Dette har vært betegnet jernmeromiksis. Kjente lokaliteter er: Skjennungen og Store Åklungen i Oslo.

Nordbytjernets monimolimnion har verdens høyeste registrerte konsentrasjon av mangan i akvatisk miljø. Det dominerende anionet i monimolimnion er normalt hydrogenkarbonat. Det krenogent meromiktiske Kongressvatn på Spitsbergen har tilførsel fra kilder rike på kalsiumsulfat. Vesle Bakketjern i Ullensaker har (evt.hadde) en unik form fror meromiksis på grunn av biogen karbondioksid.

I vulkanstrøk i Afrika skyldes meromiksis oppløst karbondioksid fra vulkansk gass.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg