Limnologi, vitenskapen om innsjøer (også saltsjøer), mindre vannansamlinger samt rennende vann. Omfatter disse lokaliteters geografi (for eksempel innsjøbassengenes dannelse og form), hydrografi, kjemi og biologi.

Et hovedtema for denne vitenskapelige forskningen er å klarlegge sammenhengen mellom – og den gjensidige påvirkning av – fysisk-kjemiske og biologiske forhold i den enkelte lokalitet. Innsjøforskningen har vært spesielt fruktbar idet den har vist hvordan organismene gjennom sin livsvirksomhet kan endre miljøet. Denne endringen virker tilbake på utvalget av organismer som kan trives, og på størrelsen av produksjonen av organisk materiale i den enkelte innsjø.

Studier av innsjøenes sedimenter inntar en sentral posisjon, dels på grunn av den avgjørende rolle sedimentene spiller som kilder for næringssalter i den organiske produksjonen, og dels fordi de registrerer innsjøenes utviklingshistorie (se paleolimnologi). Anvendt limnologi beskjeftiger seg især med grunnproblemene vedrørende renvannsforsyning og vassdragenes forurensning av kloakk- og spillvann, samt resultater av vassdragsreguleringer.

Moderne limnologi ble grunnlagt av sveitseren François Alphonse Forel på slutten av 1800-tallet. I Norge gjorde Andreas Holmsen (1869–1955) og Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867–1941) et pionerarbeid. Kaare Strøm (1902–67) var en internasjonalt sett banebrytende limnolog, og han fikk innført limnologi som eget fag ved Universitetet i Oslo. På hans initiativ ble det i 1946 opprettet et eget institutt for faget. I 1922 ble Den internasjonale forening for teoretisk og anvendt limnologi grunnlagt, og har siden avholdt en rekke kongresser og symposier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.