Kaukasiske språk, språkgruppe som omfatter et stort antall språk som blir talt i Kaukasia. De kaukasiske språkene skiller seg i lydsystem og grammatisk struktur tydelig ut fra de indoeuropeiske, semittiske og tyrkiske nabospråkene.

De inndeles i tre hovedgrupper:

  1. sørvest-kaukasiske eller kartvelske språk, som omfatter bl.a. georgisk, mingrelsk, lasisk og svanisk;
  2. nordvest-kaukasiske språk med bl.a. abkhasisk, den tsjerkessiske gruppen med adygeisk og kabardinsk;
  3. nordøst-kaukasiske språk, som igjen deles i den nakhiske gruppen med tsjetsjensk, ingusjisk, batsisk, og den dagestanske gruppen, som omfatter 20–30 forskjellige språk og dialekter, som avarisk, darginsk-lakisk, lesgisk, tabassaransk o.a.

Av alle disse språkene har bare georgisk en lang skriftlig tradisjon som begynte på 400-tallet e.Kr. De fleste nordkaukasiske språkene ble på grunn av kjennskap til arabisk skrift gjennom Koranen skrevet med arabisk skrift før de ble standardiserte skriftspråk i 1920-årene, først basert på latinsk skrift, senere på kyrillisk skrift.

De kaukasiske språkene er kanskje alle innbyrdes beslektet. Noen mener at de er levninger av en språkstamme som tidligere var utbredt over større deler av Midtøsten og middelhavslandene. Baskisk i vest, burushaski i øst, elamittisk, urarteisk, hurrisk (mitannisk) i Midtøsten har alle vært stilt sammen med de kaukasiske språkene uten at slektskap kan sies å være bevist.

Karakteristisk for de kaukasiske språkene er det svært innviklede konsonantsystemet (konsonanter med glottislukke, fullt utviklet serie av lateraler, «pipelyder») og et sterkt syntetisk verbalsystem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.