kaukasiske språk

Kaukasia

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Kaukasiske språk er en språkgruppe som omfatter et stort antall språk som blir talt i Kaukasia. De kaukasiske språkene skiller seg i lydsystem og grammatisk struktur tydelig ut fra de indoeuropeiske, semittiske og tyrkiske nabospråkene.

Faktaboks

Uttale
kaukˈasiske språk

De kaukasiske språkene inndeles i tre hovedgrupper:

  1. sørvest-kaukasiske eller kartvelske språk, som omfatter blant annet georgisk, mingrelsk, lasisk og svanisk;
  2. nordvest-kaukasiske språk med blant annet abkhasisk, den tsjerkessiske gruppen med adygeisk og kabardinsk;
  3. nordøst-kaukasiske språk, som igjen deles i den nakhiske gruppen med tsjetsjensk, ingusjisk og batsisk, og den dagestanske gruppen, som omfatter 20–30 forskjellige språk og dialekter, som avarisk, darginsk-lakisk, lesgisk, tabassaransk med flere

Av alle disse språkene har bare georgisk en lang skriftlig tradisjon som begynte på 400-tallet etter vår tidsregning. De fleste nordkaukasiske språkene ble på grunn av kjennskap til arabisk skrift gjennom Koranen skrevet med arabisk skrift før de ble standardiserte skriftspråk i 1920-årene, først basert på latinsk skrift, senere på kyrillisk skrift.

De kaukasiske språkene er kanskje alle innbyrdes beslektet. Noen mener at de er levninger av en språkstamme som tidligere var utbredt over større deler av Midtøsten og middelhavslandene. Baskisk i vest, burushaskisk i øst, elamittisk, urarteisk, hurrisk (mitannisk) i Midtøsten har alle vært stilt sammen med de kaukasiske språkene, uten at slektskap kan sies å være bevist.

Karakteristisk for de kaukasiske språkene er det svært innviklede konsonantsystemet (konsonanter med glottislukke, fullt utviklet serie av lateraler, «pipelyder») og et sterkt syntetisk verbalsystem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg