Flekterende språk er språk der ordene bøyes på en slik måte at roten av ordet smelter sammen med endelsene, så det i mange tilfeller blir vanskelig å skjelne mellom de forskjellige delene av ordet. Flekterende språk kalles også for bøyningsspråk.

I slike språk uttrykkes altså ett og samme begrep på mange forskjellige måter, alt etter den grammatiske rolle ordet spiller i setningen. Et eksempel: I sanskrit er nominativsformen for 'hund, hunden' śv´ā, mens genitivsformen er śúnas, 'hunds, hundens'.

Flekterende språk er en av hovedtypene i klassifiseringen av verdens språk. De skiller seg fra isolerende språk og agglutinerende språk

Noen typiske bøyningsspråk er de gamle indoeuropeiske språkene. Men i løpet av de indoeuropeiske språkenes utvikling er bøyningssystemet stadig blitt forenklet. De romanske og germanske språkene er kommet lengst i forenklingen, mens de slaviske og baltiske språkene fortsatt har bevart et innviklet bøyningssystem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.