flekterende språk

Flekterende språk er språk der ordene bøyes på en slik måte at roten av ordet smelter sammen med endelsene, så det i mange tilfeller blir vanskelig å skjelne mellom de forskjellige delene av ordet. Flekterende språk kalles også for bøyningsspråk.

Faktaboks

Uttale
flektˈerende språk
Etymologi
av fleks-
Også kjent som

bøyningsspråk

I slike språk uttrykkes altså ett og samme begrep på mange forskjellige måter, alt etter den grammatiske rolle ordet spiller i setningen. Et eksempel: I sanskrit er nominativsformen for 'hund, hunden' śv´ā, mens genitivsformen er śúnas, 'hunds, hundens'.

Flekterende språk er en av hovedtypene i klassifiseringen av verdens språk. De skiller seg fra isolerende språk og agglutinerende språk.

Noen typiske bøyningsspråk er de gamle indoeuropeiske språkene. Men i løpet av de indoeuropeiske språkenes utvikling er bøyningssystemet stadig blitt forenklet. De romanske og germanske språkene er kommet lengst i forenklingen, mens de slaviske og baltiske språkene fortsatt har bevart et innviklet bøyningssystem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg