SNL/Hanne Gram Simonsen. fri

Lydskrift, fonetisk transkripsjon, skrift som tilnærmet nøyaktig prøver å gjengi talt språk. Lydskriften gjengir det talte språk på en slik måte at den vanlige rettskrivningens unøyaktigheter og dobbelt- eller mangetydigheter blir unngått ved at man konsekvent gjennomfører det prinsipp at hver lyd får sitt eget tegn og hvert tegn i lydskriften bare én bestemt verdi. Da det latinske alfabet ikke strekker til for å gjengi alle varianter, blir typografiens muligheter utnyttet på forskjellig måte, f.eks. ved bruk av både antikva og kursiv, store og små bokstavtegn, aksenttegn, typer som blir stilt på hodet osv., eller ved spesielle typer som ofte er forsynt med såkalte diakritiske tegn, som f.eks. ã og ŋ.

Enkelte lydskriftsystemer bruker helt avvikende tegn, men ingen av dem kan sies å ha slått igjennom. Mest utbredt er det såkalte International Phonetic Alphabet (IPA), som 1888 ble presentert av International Phonetic Association, og som var utarbeidet av fonetikerne A. J. Ellis, Daniel Jones, Paul Passy og Henry Sweet. Alfabetet er siden blitt forbedret og utvidet flere ganger. Det har vunnet innpass i håndbøker og i undervisning.

I nordisk språkforskning har det i tillegg vært brukt tre helt avvikende lydskriftsystemer; i Sverige J. A. Lundells «landsmålsalfabet», i Danmark O. Jespersens Danias lydskrift og i Norge J. Storms Norvegias lydskrift fra 1884, brukt i norsk målføregransking.

Et utvalg av lydskrifttegn fra det internasjonale fonetiske alfabet (IPA). De tilsvarende lydskrifttegn som er brukt i uttaleangivelsene i dette leksikonet er vist under forenklet uttaleangivelse. Legg merke til at html'en i noen nettlesere vil forskyve de diakritisk tegnene, og at angivelsene noen steder kan være upresise. Jamfør derfor tabellen i høyre marg.

IPA-tegn

Forklaring

a «lys» fremre a (rask)
ɑ «mørk» bakre a (engelsk father)
ɐ trykklett, «lys» a (russisk Gromyko)
ã nasal [a] (fransk gourmand)
æ æ-lyd (bære)
ʌ sentralisert a-/ø-lyd (engelsk butler)
b stemt, bilabial plosiv (berg)
β stemt, bilabial frikativ (spansk Habana)
ç ustemt, palatal frikativ (kjøre)
d stemt, dental plosiv (dag)
ð stemt, dental frikativ (engelsk father)
ɖ retrofleks plosiv (østnorsk ferdig)
e trang e-lyd (Vera)
ikke-stavelsesdannende [e] (rumensk Sadoveanu)
ē nasal [e] (portugisisk Lourenco)
ɛ åpen e-lyd (fransk père)
ɛ̯ ikke-stavelsesdannende [e] (finsk Rovaniemi)
ɛ̃ nasal [e] (fransk teint )
ə trykklett, sentral e (suppe)
f ustemt, labiodental frikativ (far)
g stemt, velar plosiv (gå)
ɣ stemt, velar frikativ (spansk Tarragona)
h ustemt, glottal frikativ (hus)
i trang i-lyd (vise)
ikke-stavelsesdannende [i] (italiensk Mario)
ĩ nasal [i] (portugisisk infante)
ĩ̯ ikke-stavelsesdannende nasal [i] (polsk Karpinski)
ɪ åpen i-lyd (fisk)
ɨ urundet, sentral i-/y-lyd (russisk Gromyko)
j stemt, palatal halvvokal (ja)
k ustemt, velar plosiv (kald)
l dental lateral (ball)
stavelsesdannende l (tsjekkisk Myslbek)
ɭ retrofleks lateral (østnorsk ærlig)
ʎ palatal lateral (spansk Sevilla, trøndersk ball)
m bilabial nasal (mann)
n dental nasal (noen)
ɳ retrofleks nasal (østnorsk hjerne)
ɲ palatal nasal (fransk champagne, trøndersk han)
ŋ velar nasal (lang)
o trang å-lyd (lås)
ikke-stavelsesdannende [o] (rumensk Timisoara)
õ nasal å-lyd (fransk bon)
ɔ åpen å-lyd (post)
ɔ̯ ikke-stavelsesdannende [ɔ] (finsk Suomen)
ø trang ø-lyd (løpe)
œ åpen ø-lyd (bøtte)
œ̃ nasal [...] (fransk parfum)
œ̯ ikke-stavelsesdannende [...] (finsk Pyöli)
p ustemt, bilabial plosiv (pus)
r alveolar vibrant (østnorsk verre)
stavelsesdannende [r] (kroatisk Krk)
ɽ retrofleks flap (østnorsk «tykk» l, som i hard
ʀ uvular vibrant (skarp skarre-r)
ɹ postalveolar frikativ eller friksjonsløs kontinuant (engelsk very)
ʁ uvular frikativ (vanlig norsk skarre-r, Sørlandet, Sørvestlandet)
s ustemt alveolar frikativ (saft)
ʃ ustemt palato-alveolar frikativ (østnorsk skjære)
t ustemt, dental plosiv (til)
θ ustemt, dental frikativ (engelsk thing)
ʈ retrofleks rt-lyd (østnorsk ert)
u trang o-lyd (kose)
ikke-stavelsesdannende [u] (italiensk Capua)
ũ nasal [u] (portugisisk Funchal)
ʉ rundet, trang u-lyd (hus)
ʊ åpen o-lyd (hoste)
v stemt, labiodental frikativ (engelsk very)
ʋ stemt, labiodental approksimant (vise)
w bakre, bilabial halvvokal (engelsk one)
x ustemt, velar frikativ (tysk Bach)
y trang y-lyd (norsk fryse)
ikke-stavelsesdannende [y] (islandsk Austurland)
ʏ åpen y-lyd (kyst)
ɥ fremre, bilabial halvvokal (fransk huit)
z stemt, alveolar frikativ (tysk Hase)
ʒ stemt, postalveolar frikativ (fransk genie)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. januar 2012 skrev Kjell Bjørnskau

Lydskrifttegnene mangler i denne oversikten. Her får vi bare beskrivelse av lydene, og da er artikkelen til liten nytte.

3. januar 2012 svarte Hanne Gram Simonsen

Det har du jo helt rett i, så her er det nok skjedd en teknisk feil. Fint at du gjorde oss oppmerksomme på det!
Hilsen Hanne GS

22. februar 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Kjell. Det var ikke så enkelt som vi hadde håpet å få på plass IPA-tegnene som hørte med til tabellen. Men etter litt fram og tilbake, og litt trøbbel med html'en, har vi fått opp en oppdatert versjon som skal være mulig å bruke som referanse.

I noen nettlesere legger ikke de diakritiske tegnene seg rett under symbolet de står til, men i så tilfelle kan du referere til versjonen som er lastet opp som billedfil i høyre marg.

Hilsen Georg

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.