Kongenes dal
Kongenes dal med gravene til Ramses 4. og Tutankhamon. Kongenes dal er en nekropolis på Nilens vestbredd ved Teben i det Øvre Egypt. Gravene stammer fra det nye riket (perioden ca. 1550–1069 fvt.).
Av /NTB.

Nekropolis er en gravplass av en viss størrelse og med relativt omfattende gravmonumenter. Nekropoler er gjerne assosiert med oldtiden hvor de som regel lå like ved eller utenfor en by. Særlig kjent er nekropolene fra Det gamle Egypt.

Faktaboks

Uttale
nekropˈolis
Etymologi
gresk, av nekro- og polis, «de dødes by»
Også kjent som

necropolis

flertall: nekropoler

Nekropoler har ofte stor arkeologisk betydning i kraft av rike gravfunn. For eksempel stammer og en vesentlig del av det vi kjenner av den etruskiske kunsten fra nekropoler.

Nekropoler finnes også fra nyere tid, for eksempel i Frankrike og Storbritannia på 1800-tallet.

Det gamle Egypt

Pyramidene

De tre store pyramidene ved Giza utenfor Kairo sett fra sørøst. Til venstre den minste, Mykerinos’ pyramide, med tre små pyramider foran. I midten Khefrens pyramide, og til høyre den største, Kheopspyramiden.

Av /NTB Scanpix ※.

I Det gamle Egypt ble nekropolene ideelt sett lagt på Nilens vestbredd, i grenselandet mellom ørkenfjellene og den fruktbare Nildalen. Den vestlige horisonten var inngangen til dødsriket i egyptisk mytologi, siden det var her solen «døde» hver kveld. Nekropolene ble likeledes regnet som portaler mellom underverdenen og de levendes verden.

I det gamle riket (ca. 2590–2118 fvt.) ble det anlagt store nekropoler med kongelige pyramider og private mastaba-graver i nærheten av den gamle hovedstaden Memfis, like utenfor dagens Kairo. Best kjent blant disse er pyramidene i Giza fra 4. dynasti. Ved Sakkara, Abusir og Dashur ligger andre viktige nekropoler fra det gamle riket.

Fra det nye riket (ca. 1550–1069 fvt.) er nekropolisene fra Teben godt kjent, blant annet de kongelige gravene i Kongenes dal og Dronningenes dal, samt flere ansamlinger av private graver.

Etruria

Etruskisk gravkammer med malte stukkrelieffer fra Caere (Cerveteri), ca. 300-tallet f.Kr.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra Etruria i det nåværende Italia er nekropolene ved Caere (det moderne Cerveteri) og Tarchuna (det moderne Tarquina) blant de viktigste. Etruskiske graver er gjerne hugget ut i klippene og enkelte graver har også en tumulus (gravhaug) over seg. I Caere er det gjort et rikt funn av gravutstyr fra den såkalte Regolini-Galassi-graven. Disse gjenstandene befinner seg nå i Vatikanmuseene.

Nekropolisen ved Caere er svært karakteristisk ettersom den er oppbygget som en by, der gravene er orientert langs gater. Noen graver er innredet slik at de etterligner hus og trekonstruksjoner. Flere etruskiske graver inneholder også fargerike gravmalerier.

Persia

Flere av kongene fra akemenidedynastiet i det gamle Perserriket ble begravet i nekropolisen Naqsh-e Rustam i nærheten Persepolis, hovedstaden i Perserriket. Den ene graven har med sikkerhet tilhørt Dareios 1. Hvem som eide de øvrige gravene er mer usikkert, men de kan ha tilhørt Xerxes 1., Artaxerxes 1. og Dareios 2.

Gravene er hugget ut i klippene. Fasadene har en karakteristisk kors-form og ligger høyt over bakken. Inngangen til gravkammeret er midt i korset.

Tidlig kristen nekropolis ved Sopianae

Ved den romerske byen Sopianae (nær Pécs i Ungarn) finnes en tidlig kristen nekropolis fra det 4. århundre evt. Nekropolisen består av en rekke underjordiske gravkamre med minnekapeller på bakkenivå. Nekropolisen er særlig kjent for de rike gravmaleriene med kristne temaer.

Keiserlige graver fra Ming- og Qingdynastiene i Kina

Ming-dynastiets tretten graver
Inngangsportalen til Ming-dynastiets tretten graver. Sjeleveien strekker seg bakover i bildet fra inngangsportalen.

Både Ming- og Qing-dynastiene anla imponerende gravanlegg i nærheten av Beijing. Fra Ming-dynastiet finnes de såkalte Ming-dynastiets tretten graver, og fra Qing-dynastiet finnes de østlige og de vestlige Qing-gravene.

Gravene ble anlagt etter prinsippet om feng shui, der plasseringen i landskapet var veldig viktig. Et karakteristisk trekk ved disse gravene er den såkalte sjeleveien som leder fra inngangen opp til selve gravene. Sjeleveiene er flankert av beskyttende dyre- og menneskefigurer i stein.

Frankrike og Storbritannia på 1800-tallet

Pére-Lachaise
Aveny med gravmonumenter på nekropolisen Pére-Lachaise i Paris.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Tidlig på 1800-tallet ble kirkegårdene i Paris erstattet med en rekke nekropoler utenfor byen. Den viktigste av disse er Père-Lachaise (åpnet i 1804). Gravene, flere med imponerende minnekapeller, ligger orientert langs avenyer kantet med trær. Père-Lachaise ble etter hvert enormt populær og er i dag det største gravstedet i Paris og en viktig turistattraksjon. Flere kjente personligheter er begravet her, for eksempel Frédéric Chopin, Georges Bizet, Marie Taglioni, Oscar Wilde, Gertrude Stein, Édith Piaf og Jim Morrison.

En annen kjent nekropolis i Paris ligger i Montmartre.

I kjølvannet av anleggelsen av Père-Lachaise dukket det også opp nekropoler i Storbritannia. Disse nekropolisene har gjerne et mer parklignende preg enn de franske med mindre streng og symmetrisk oppbygging. Kjente eksempler er St. James’ nekropolis i Liverpool (åpnet i 1829) og nekropolisen i Glasgow (åpnet i 1832).

I Storbritannia ble også selve termen, nekropolis, gjenopplivet på 1800-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg