Objekt er navnet på en syntaktisk funksjon der et setningsledd står som utfylling til et verb. Det finnes hovedsakelig to typer objekter, direkte objekt og indirekte objekt. Disse to typene objekter kan opptre enkeltvis eller sammen. I norsk opptrer de som regel sammen, på den måten at setninger som har indirekte objekt også har et direkte objekt (mens det motsatte ikke er tilfellet). I romanske språk finnes det en rekke intransitive verb som har indirekte objekt.

Faktaboks

Uttale
objˈekt
Etymologi
av latin objectum ‘gjenstand’; egentlig partisipp til objicere, ‘kaste eller plassere noe foran en’

I setningen Hun spisset blyanten er blyanten et direkte objekt (også kalt akkusativobjekt). Det direkte objektet avgrenser betydningsområdet til verbet spisse, slik at handlingen i denne setningen dreier seg om spissing av blyanter og ikke for eksempel spissing av argumenter eller piler. Det direkte objektet har derfor både et nært syntaktisk (strukturelt) og et nært semantisk (betydningsmessig) forhold til verbet.

I setningen Hun gav barnet blyanten er også blyanten direkte objekt, mens barnet er indirekte objekt (også kalt hensynsledd eller dativobjekt). Det indirekte objektet faller ofte sammen med betydninger som det å være mottaker for noe, slik som barnet, eller på ulikt vis bli berørt (indirekte) av handllingen som uttrykkes av verbet. Det indirekte objektet kan også uttrykkes med en preposisjonsfrase: Hun gav blyanten til barnet. I slike tilfeller kommer det direkte objektet før det indirekte, mens det motsatte er tilfellet når det indirekte objektet uttrykkes med en nomenfrase. Ikke alle indirekte objekter kan uttrykkes med preposisjonsfrase: De nekta oss adgang, *De nekta adgang til oss.

Det som er direkte objekt i en aktiv setning, kan bli subjekt i passiv : Blyanten ble spisset, Blyanten ble gitt til barnet. I norsk og andre germanske språk kan også det indirekte objektet bli subjekt i en passivsetning: Barnet ble gitt en blyant.

Objekt kan også identifiseres strukturelt, for eksempel på grunnlag av bestemte plasseringsmuligheter i setningsstrukturen (som i norsk og engelsk) eller gjennom markering av kasus (som i tysk eller japansk).

Et direkte objekt som er semantisk beslektet med verbet, kalles gjerne indre objekt, for eksempel sove en dyp søvn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg