Agglutinerende språk er språk der grammatiske forhold blir uttrykt ved at formelementene føyes til ordets  rot eller stamme.

I isolerende språk kan ikke ordene analyseres i mindre elementer, og kan heller ikke undergå indre forandringer, og i flekterende språk smelter de forskjellige formelementene sammen til et hele som ikke kan løses opp. Formene i agglutinerende språk kan derimot analyseres i et bestemt antall elementer som er så klare at hvert element kan sies å ha en bestemt betydning.

Et godt eksempel på et agglutinerende språk er tyrkisk. I tyrkisk heter «hånd» el, «i hånden» el-de, «hennes hånd» el-i, «hender» el-ler, «i hendene» el-ler-de, og «hennes hender» el-ler-i.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.