Henry Sidgwick, britisk filosof og samfunnsøkonom. Sidgwick tilbragte mesteparten av sitt liv ved Universitetet i Cambridge, først som student og senere som professor ved Trinity College.

I 1869 sa han opp sin stilling fordi han ikke lenger kunne godta læresetningene til den anglikanske kirke. Med dette bidro han til at universitetet fjernet sitt krav om aksept av disse læresetningene, og Sidgwick gjenopptok sin stilling i 1881.

Sidgwick var politisk liberal, og var aktiv i arbeidet med å åpne opp for kvinner i utdanningssystemet. Sidgwick ble i 1876 gift med Elanor Mildred Balfour, søster av senere statsminister Arthur James Balfour.

Han var, sammen med sin kone, også kjent for sin interesse for parapsykologi, og var med på å stifte Society for Psychical Research.

Hans filosofiske hovedverk, The Methods of Ethics, ble først utgitt i 1874, men kom senere i syv nye og omskrevne utgaver.

Boken er en klassiker i engelsk etikk og regnes fremdeles som et av de mest omfattende og systematiske arbeidene innen etikk.

Sidgwick var sterkt inspirert av John Stuart Mill og utilitarismen, men også av de britiske moralistene, som var opptatt av forholdet mellom moral og egeninteresse og spørsmålet om hvorfor vi bør handle moralsk.

I The Methods of Ethics gir Sidgwick en kritisk oversikt over ulike moralfilosofiske teorier og begrunnelsesmønstre, og sammenligner tre metoder for å bestemme hvordan man bør handle.

En av disse metodene er intuisjonismen, som Sidgwick betegner som uttrykk for «common sense»  og en intuitiv måte å skille mellom riktig og galt. Sidgwick avviser at denne metoden er uforenelig med en hedonistisk utilitarisme (eller det han kaller«universell hedonisme»).

Når våre intuitive refleksjoner om riktig og gal handling gjennomgås grundig og forsøkes å systematiseres, så mener Sidgwick at de er konsistente med og støtter opp under en utilitaristisk moralteori.

Mange har derfor sett på Sidgwick som en talsmann for utilitarismen, noe som også gjenspeiles i hans politiske og økonomiske arbeider.

Denne fremstillingen av Sidgwick overseer likevel at han ikke så seg i stand til å forene utilitarismen med etisk egoisme, som er den tredje etiske metoden, eller å avvise denne egoismen.

Fordi han ikke evner å avvise denne metoden på et godt nok grunnlag, ser han seg nødt til å anse dem som like fornuftige. Denne konklusjonen er blitt kjent som «dualismen ved den praktiske fornuft».

  • Sidgwick, Henry, 1981 (1907). The Methods of Ethics.
  • Phillips, David, 2011. Sidgwickian Ethics.
  • Schneewind, J. B., 1977. Sidgwick's Ethics and Victorian Moral Philosophy.
  • Schultz, Bart, 2004. Henry Sidgwick, Eye of the Universe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.