Natur, i videste forstand den del av virkeligheten som ikke er bearbeidet av mennesket, men fremkommet ved organisk utvikling; det motsatte av kultur. Naturlig brukes også som motsetning til kunstig, om en opprinnelig karakter. En persons eller tings natur brukes videre om medfødte, iboende egenskaper, som er karakteristiske for vedkommende persons eller tings art, til forskjell fra de tillærte, ervervede egenskaper.

I filosofiens historie dukker naturbegrepet (gr. fysis) opp allerede hos før-sokratikerne, som blir kalt fysikoi, naturforskere. Historisk kan det skjelnes mellom tre epoker i naturoppfatningen:

1) Antikken (særlig Aristoteles) oppfattet natur i analogi med mennesket som en organisme.

2) Renessansen (særlig Descartes og Newton) oppfattet natur i analogi med maskinen som en mekanisme.

3) Moderne naturvitenskap (særlig Darwin og Haeckel) oppfattet natur i analogi med historien som en utvikling.

Se også naturalisme, naturfilosofi, naturrett, naturvitenskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.