Natur er i videste forstand den del av virkeligheten som ikke er bearbeidet av mennesket, men fremkommet ved organisk utvikling. Natur er det motsatte av kultur. Naturlig brukes også som motsetning til kunstig, om en opprinnelig karakter. En persons eller tings natur brukes videre om medfødte, iboende egenskaper, som er karakteristiske for vedkommende persons eller tings art, til forskjell fra de tillærte, ervervede egenskaper.

Faktaboks

Uttale
natˈur
Etymologi
av latin natura, egentlig fødsel, av nasci, ‘fødes, oppstå’

I filosofiens historie dukker naturbegrepet (gresk fysis) opp allerede hos før-sokratikerne, som blir kalt fysikoi, naturforskere. Historisk kan det skjelnes mellom tre epoker i naturoppfatningen:

1) Antikken (særlig Aristoteles) oppfattet natur i analogi med mennesket som en organisme.

2) Renessansen (særlig Descartes og Newton) oppfattet natur i analogi med maskinen som en mekanisme.

3) Moderne naturvitenskap (særlig Darwin og Haeckel) oppfattet natur i analogi med historien som en utvikling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg