Intuisjon, betegner i dagligdags språkbruk en spesielt effektiv og direkte form for erkjennelse eller erkjennelsesevne, som noen tillegger genier i motsetning til normalt begavede, kunstnere i motsetning til vitenskapsmenn, kvinner i motsetning til menn.

I filosofien betegner 'intuisjon' (tysk: Anschauung, engelsk: intuition) en umiddelbar og direkte anskuelse eller erkjennelse av kunnskapsobjektet, i motsetning til en trinnvis (indirekte, formidlet, resonnerende) erkjennelse.

Sansning av fysiske objekter er da en sansebetinget intuisjon: en direkte anskuelse av sansningens kunnskapsobjekter. (Når «umiddelbar» og «direkte» brukes i denne forbindelse, har det ikke noe med den sanselige anskuelses sikkerhet som kunnskapskilde å gjøre.)

Kants filosofi aksepterer den sanselige intuisjon, men benekter muligheten av intellektuell eller fornuftsintuisjon: det er ingen intelligible (som bare kan fattes av forstanden) objekter som umiddelbart gripes av vår fornuft. All intellektuell erkjennelse, for eksempel den filosofiske, er formidlet av begreper, blant dem kategoriene, og er derfor ikke umiddelbar. Det kan man derimot anta at den platonske skuen av ideene ville være, og det er på det rene at mange kristne middelalderfilosofer tenkte seg at de saliges skuen av Gud i livet etter dette var en ikke-sanselig, rent intellektuell intuisjon.

Hos Henri Bergson står intuisjon også for et kunnskapsorgan eller et aspekt ved bevisstheten som, ved sin evne til intuisjon i den første betydningen, gir sann erkjennelse av virkeligheten her og nå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.