John Rawls, amerikansk filosof. Rawls fikk sin doktorgrad ved Princeton-universitetet i 1950, var først professor ved Cornell-universitetet, deretter professor fra 1962 ved Harvard. Han har blitt betegnet som en av de viktigste filosofer i nyere tid.

Rawls' hovedverk A Theory of Justice som ble utgitt i 1971 er helt sentralt i nyere moralfilosofiske debatter, særlig innen politisk filosofi.

Selv om Rawls står i en kantiansk og kontraktsteoretisk tradisjon, og avviser utilitarismen, var det også et viktig poeng for Rawls at enhver teori om rettferdighet må legge stor vekt på teoriens konsekvenser for personene den gjelder.

Rawls er særlig kjent for å forsvare det han kaller forskjellsprinsippet, eller the difference principle på engelsk, som sier at enhver sosial eller økonomisk ulikhet i et samfunn bare er rettferdig dersom denne forskjellen er til størst fordel for de svakest stilte medlemmene i samfunnet.

Lønnsforskjeller kan for eksempel derfor anses som rettferdig, dersom disse forskjellene er nødvendige for å motivere personer med spesielle talenter til å bruke sine talenter til fordel for alle.

Rawls argumenterer for forskjellsprinsippet gjennom et kontraktsteoretisk tankeeksperiment han kaller utgangsposisjonen, eller the original position på engelsk.

I dette tankeeksperimentet forsøker man å forestille seg hvilke politiske institusjoner og prinsipper man ville ha blitt enige om i en situasjon der ingen av deltagerne vet hvor de hører til i samfunnet de skal utforme prinsipper for. Partene sies da å være bak uvitenhetens slør, eller the veil of ignorance.

Denne idéen er Rawls' kanskje mest velkjente, og er ment å sikre at ingen av partene og deres avgjørelser styres av egne særinteresser. I en slik situasjon mener Rawls at det vil være rasjonelt for alle parter å slutte seg opp om forskjellsprinsippet.

Selv om Rawls forsvarer et prinsipp om fordeling som framstår som egalitær, så setter Rawls selv teorien sin i sammenheng med politisk liberalisme.

Dette kommer fram av at Rawls også forsvarer et annet prinsipp som tilsier at enkeltpersoner har et sett med grunnleggende rettigheter og friheter som ikke kan ofres mot økte sosiale og økonomiske goder. Alle medlemmer av et samfunn skal dessuten ha et likt sett med goder. Rawls mener dette prinsippet har forrang overfor forskjellsprinsippet.

En annen viktig idé lansert av Rawls, en idé som ofte blir oversett, er begrepet om reflektert likevekt, eller 'reflective equilibrium'.

Dette er en teori om begrunnelse av etiske teorier, som er beslektet med koherentisme innen erkjennelsesteorien.

Idéen går i grove trekk ut på at etiske teorier rettferdiggjøres når våre prinsipper og våre før-teoretiske intuisjoner er i overensstemmelse. Dette krever gjensidig refleksjon og modifisering både av våre prinsipper og våre intuisjoner.

Rawls egen teori om rettferdighet er begrunnet på denne måten, og ikke utelukkende gjennom tankeeksperimentet om utgangsposisjonen.

Rawls videreutviklet sin teori i Justice as Fairness som ble utgitt i 1991, og som kom i norsk utgave i 2003 med tittelen Rettferdighet som rimelighet og Political Liberalism som ble utgitt i 1993. I disse bøkene legger han blant annet sterk vekt på dialogiske aspekter ved dannelsen av samfunnskontrakten.

Han mener også at politisk debatt ikke må ta utgangspunkt i et spesielt verdisett, men bør ha som ideal å gjøre bruk av begrunnelser som alle med rimelige verdisett kan godta.

I The Law of Peoples (1999) utvikler Rawls en rettferdighetsteori for staters utenrikspolitikk.

  • Rawls, John, 1999. A Theory of Justice (revidert utgave)
  • Rawls, John, 1993. Political Liberalism.
  • Rawls, John, 1999. The Law of Peoples.
  • Daniels, Norman, red.: Reading Rawls, 1975
  • Freeman, Samuel, red.: The Cambridge companion to Rawls, 2003
  • Kukathas, Chandran & Philip Pettit: Rawls : en introduktion, 1992
  • Pogge, Thomas W.: Realizing Rawls, 1989
  • Eriksen, Trond Berg, red.: Vestens store tenkere, 2002

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.