Bioetikk, del av etikken som befatter seg med anskaffelse og anvendelse av biologisk og medisinsk kunnskap, gjerne omtalt som bioteknologi. Bioetikken omfatter spørsmål som angår både mennesker, dyr og planteriket.

Biomedisinske områder hvor etiske problemer melder seg forekommer blant annet innen

  • reproduksjonsteknologi, med kunstig sædoverføring, in vitro fertilisering, preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) og fosterdiagnostikk
  • forskning på fostre og bruk av fostervev fra aborter
  • genteknologisk diagnostikk (presymptomatiske og predikative tester, spørsmål om masseundersøkelser)
  • genterapi.

Etiske problemområder i forbindelse med planter og dyr gjelder blant annet bevaring av artsmangfold, utsetting av genmodifiserte organismer i naturen og produksjon av transgene organismer ved overføring av arveanlegg fra én organisme til en annen.

For husdyr og forsøksdyr gjelder lovbestemte regler for hvordan de skal behandles, og disse er basert på etiske prinsipper.

For biomedisinsk forskning som omfatter mennesker, er det etiske grunnlaget nedfelt i Helsinki-deklarasjonen. Forsøk på mennesker og dyr må følge generelt aksepterte, vitenskapelige prinsipper, være basert på tilfredsstillende laboratorie-eksperimenter, samt et grundig kjennskap til den vitenskapelige litteraturen.

For mennesker gjelder det som et grunnleggende prinsipp at deltakere i forsøk skal ha gitt sitt informerte samtykke. Hvis de ikke ønsker å delta, skal dette ikke føre til dårligere behandling. Forsøkspersoner kan når som helst trekke seg fra forskningsprosjektet.

I Norge har myndighetene nedsatt Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknikk og Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helsefag som organer for diskusjon og rådgivning om bioetikk.

Også Bioteknologirådet behandler bioetiske spørsmål. Forskningsprosjekter som involverer mennesker vurderes av forskningsetiske komiteer for medisin – én i hver helseregion.

Bioetiske betraktninger ligger til grunn for lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) av 2. april 1993 og lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) av 5. desember 2003.

  • Beauchamp, Tom L. & James F. Childress: Principles of biomedical ethics, 6th ed., 2009
  • Foss, Øyvind: Arv og gener : bioetikk mellom manipulasjon og menneskeverd, 1998
  • Kappel, Klemens: Medicinsk etik : en filosofisk disussion af bioetiske grundproblemer, 1996
  • Kemp, Peter: Det uerstattelige : en teknologi-etikk, 1996
  • Kemp, Peter m.fl.: Den bioetiske vending : en grundbog i bioetik, 1997
  • Klint Jensen, Karsten & Svend Andersen, red.: Bioetik, 1999
  • Kuhse, Helga & Peter Singer, red.: A companion to bioethics, 1998
  • Kuhse, Helga & Peter Singer, red.: Bioethics : an anthology, 2nd. ed., 2006
  • Mennesker og bioteknologi, 1991 (NOU 1991:6)
  • Neegaard, Gunnar, red.: Moderne medisin og etikk, 1985
  • Sirnes, Thorvald & Per Sandberg, red.: Bioteknologiens etiske, juridiske og sosiale aspekt, 1999
  • Tranøy, Knut Erik: Medisinsk etikk i vår tid, 4. utg., 2005
  • Østnor, Lars, red.: Bioetikk og samfunn, 1995
  • Østnor, Lars, red.: Bioetikk og teologi, 1996

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.