Premisser er påstander eller utsagn som ligger til grunn for en konklusjon.

Faktaboks

Uttale
premˈisser
Etymologi
av latin, egentlig propositio praemissa, ‘setning sendt eller sagt på forhånd’

Begrepet om premisser står sentralt i logikk og argumentasjonsteori, forstått som studiet av argumentasjon, slutninger, bevis og lignende. Ethvert argument, og enhver slutning, forstås i denne sammenheng gjerne som en struktur som inneholder en konklusjon og en eller flere premisser. Om man trekker den slutning at ting-er-sånn-og-sånn ut i fra (den antagelse) at ting-er-slik-og-slik, så vil ens slutning at ting-er-sånn-og-sånn være slutningens konklusjon, og den antagelse at ting-er-slik-og-slik være slutningens premiss.

I denne betydning, kan utsagn bare betegnes som premisser ut i fra den rollen de spiller i et argument eller en slutning. Et og samme utsagn kan fungere som premiss i ett argument, men som konklusjon i et annet. For eksempel, utsagnet «N.N. befinner seg i Norge.» kan være en konklusjon trukket fra premisset «N.N. befinner seg i Ørsta.» og samtidig et premiss for å trekke konklusjonen «N.N. befinner seg i Europa.»

I juridisk språkbruk betegner premisser (domspremisser) begrunnelser for en rettsavgjørelse, domsgrunner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg