Erfaring, fellesbetegnelse på den informasjon individet erverver gjennom sansning og handling. Dess mer komplisert nervesystem organismen har, dess mer antas dens atferd å være bestemt av erfaring i motsetning til faktorer som ikke er erfaringsbestemte. Se læring.

Aristoteles bestemmer erfaring (gr. empeiria) som ervervede ferdigheter. Han hevder at først mange erindringer skaper basis for en erfaring, forstått som en viten om det særegne, det å beherske en bestemt type handling. Denne aristoteliske forbindelsen mellom erindring (lat. memoria) og erfaring (lat. experientia) gjenfinnes hos Thomas Aquinas og Hobbes.

Francis Bacon bestemmer erfaring som det å besitte generelle setninger og regler, og avviker således fra Aristoteles, som knytter erfaring til det konkrete enkelttilfelle. Bacon kritiserte tidligere naturerkjennelse for å ha bedrevet erfaringsvitenskap på en usystematisk og uklar måte (experientia vaga), og ville bøte på dette ved å lansere en metodisk fremgangsmåte (experientia ordinata).

Hos John Locke, som representant for den såkalte empirisme, heter det at kunnskapens materiale i sin helhet stammer fra erfaringen (experience), som enten består av persepsjon av sansbare gjenstander, eller av våre egne sjelelige aktiviteter («the perception of the operations of our own minds within us»). Kant hevdet i motsetning til dette at selv om all kunnskap oppstår i og med erfaringen, stammer ikke all kunnskap fra erfaring av den grunn, fordi transcendentale kategorier skaper muligheten for empirisk erkjennelse.

De fleste skoleretninger i nyere filosofi behandler begrepet erfaring. Se erkjennelsesteori.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.