Pliktetikk, deontologisk etikk, deontologi, en type moralteori der handlingers riktighet ikke alene bestemmes av handlingens resultat. 

Deontologien er ikke en enhetlig moralteori, men består av en gruppe av teorier som deler noen viktige kjennetegn. Immanuel Kant er den mest kjente og innflytelsesrike pliktetikeren.

Fordi en handlings riktighet ikke utelukkende bestemmes av hva handlingen kan oppnå, så står deontologien i skarp kontrast med konsekvensialistiske moralteorier og mer generelt også i kontrast med all teleologisk etikk. I stedet mener deontologiske teorier at en handling bare kan være riktig dersom den er i overensstemmelse med korrekte etiske prinsipper om hva som er riktig handling, og at slike prinsipper i noen tilfeller kan tillate eller påby handlinger som ikke fører til de beste konsekvensene.

Som et tankeeksempel kan man tenke seg en situasjon der man har mulighet til å ta livet av en person for å bruke denne personens organer til å redde livet til fem andre mennesker. Selv om denne handlingen vil gi de beste konsekvensene, i alle fall hva gjelder antall reddede liv, vil de fleste deontologer hevde at denne typen handling ikke er riktig og vil forsvare et prinsipp som forbyr denne typen handling.

En viktig grunntanke for mange deontologiske teorier er at man ikke kan bruke andre personer bare som et middel til å oppnå gode formål. Denne tanken fører ofte til idéen om at personer innehar et sett med rettigheter som ikke bør krenkes.

En annen tanke som er sentral for mange deontologer, er et skille mellom «å gjøre» og «å la skje». Det tenkes ofte at det vi er forpliktet til, er ikke selv å utføre handlinger som krenker en annen persons rettigheter.

For eksempel er vi under normale omstendigheter påbudt å ikke drepe et annet menneske. Dette forbudet innebærer likevel ikke et påbud om å gjøre alt man kan for å forhindre et annet menneskes død.

I motsetning til konsekvensialister vil mange deontologer derfor mene at selv om vi ikke er tillatt å skade en annen person, så kan det i noen tilfeller være tillatt for oss å la en annen person bli skadet.

Immanuel Kant er særlig kjent for sin deontologiske etikk, og mange moderne deontologer er påvirket av Kant. Sentralt for Kant sto tanken om det kategoriske imperativ.

Liberal politisk filosofi, med sitt fokus på enkeltpersoners rettigheter, er ofte også av en deontologisk art. I moderne tid er særlig John Rawls kjent for å ha utviklet og forsvart en deontologisk etikk.

  • Kamm, Frances M., 2007. Intricate Ethics: Rights, Responsibilities, and Permissible Harms.
  • Kant, Immanuel, 1785. Grunnlegging av moralens metafysikk.
  • Rawls, John, 1971. A Theory of Justice.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.