Bavian
Hamadryasbavianer har den lengste pelsen og spesielt hannene har en fyldig manke.

Bavianer er en slekt med primater som finnes i store deler av Afrika sør for Sahara og deler av Den arabiske halvøy. Det finnes seks arter som alle er dagaktive, og som i motsetning til de fleste aper hovedsakelig beveger seg på fire ben på bakken.

Faktaboks

Uttale
baviˈaner
Beskrevet av
Johann Christian Polycarp Erxleben, 1777

Beskrivelse

Bavian, Tanzania
Bavianhanner har lange, kraftige hjørnetenner.
Bavian, Tanzania
Lisens: CC BY SA 3.0
Bavianer beveger seg på fire ben på bakken. Dette er en svartfotbavian i Botswana.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Bavianene er store aper som veier mellom 10 og 30 kilo. Hannene er generelt større enn hunnene, men graden av forskjell mellom kjønnene varierer fra art til art. Den største arten er svartfotbavian, den minste kindabavian. Bavianer har lang snute og kraftige kjever, særlig hannen kan ha store hjørnetenner. Utseendet bidro til at bavianer tidligere ble omtalt som hundeaper. For- og baklemmene er omtrent like lange og bavianer beveger seg stort sett på alle fire i en slentrende gange. Halen gjør en knekk oppover og henger ned langs bakbena.

Pels og hud

Pelsfargen til bavianer varierer fra gul til rødlig, grå, olivenfarget og sort. Ungene har sterkere farger enn voksne. Pelslengden varierer fra art til art. Den er lengst hos hamadryasbavianer der spesielt hannene har lang pels på overkroppen. Dette har gitt den tilnavnet «kappebavian» på norsk. Bavianer har kort pels i ansiktet og ingen pels på hender og fotblader. De har velutviklede, hårløse seteknuter som kan være røde eller sorte.

Levevis

Bavianer tilbringer natten på klipper eller i trær. Her en olivenbavian.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bavianer forekommer i de fleste naturtyper med unntak av de tetteste regnskogene og tørreste ørkenområdene. De kan finnes i fjellområder som i Etiopia der hamadryasbavianer forekommer over 3300 meter over havet. Bavianer tilbringer dagene med å lete etter mat på savanner og i busk- eller skoglandskap. De holder seg til områder med god tilgang på vann. Om nettene sover de i trær eller på klipper.

Variert diett

Bavianer er regnet som altetende (omnivore) og spiser både vegetabilsk og animalsk føde. Dietten kan inneholde gress, frukt, røtter, knopper, sopp, lav, insekter og andre virvelløse dyr, egg, små krypdyr og pattedyr (også mindre primater).

Flokkstruktur

Bavianer kan opptre i flokker på opptil flere hundre individer når de leter etter mat. Disse flokkene består av grupperinger i flere nivåer.

  • Familiegrupper bestående av flere voksne hunner og én eller flere voksne hanner samt deres avkom i ulike aldre.
  • Klaner som består av flere familiegrupper med beslektede voksne.
  • Bander som består av flere klaner.
  • Tropper som består av flere bander.

Bavianene beveger seg mellom spisesteder og sovesteder i samlet tropp. Hanner og hunner med høy rang leder an mens de andre voksne hannene omkranser hunner og unger for beskyttelse.

Rangordning

Pelsstell er en viktig del av det sosiale livet til bavianer. Her et par kindabavianer med en liten unge.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Tidligere trodde man at aggresjon og slåsskamper var avgjørende for rangordningen blant spesielt hannbavianer, men adferdsstudier har vist at å pleie vennskap innad i flokken har større betydning. Dette gjøres for eksempel ved utveksling av pelsstell. Hunner arver sosial status etter sin mor.

Reproduksjon

Det vanligste blant bavianer er et reproduksjonssystem der både hanner og hunner i flokken parer seg med flere partnere. Dette gjelder ikke hos hamadryasbavianen, der hannene lever med et harem av hunner. Reproduksjon foregår gjennom hele året. Under eggløsning blir seteknutene til hunnen ekstra fremtredende. Kombinert med lukt signaliserer dette til hannene at hun er fruktbar. Testiklene til bavianhanner er større når det er flere hanner i flokken. Dette skyldes at konkurransen krever større sædproduksjon.

Livsløp

Bavianhunnen bærer ungen på ryggen til den er omtrent et år gammel. Her en rødbavian
.
Lisens: CC BY 2.0

Det er mødrene som står for mesteparten av omsorgen for bavianungene. Hun bærer ungen på ryggen og sover sammen med den til den er omtrent et år gammel. Det er blitt observert at fedrene av og til holder en unge, men dette er antageligvis for å beskytte seg mot angrep fra andre hanner. Bavianer blir kjønnsmodne i en alder av 4–6 år. For å starte sin egen flokk kan en ung hann overta hunner fra en annen hann eller kidnappe en ung hunn fra moren sin. Voksne hunner som skifter flokk vil normalt velge en som allerede har minst en hunn. Levealderen til ville bavianer er anslått til 30–40 år, og de kan bli cirka 45 år i fangenskap.

Kommunikasjon

Bavianer kommuniserer med mange ulike lyder som bjeffing, grynting, brøling og diverse klikkelyder. Pelsstell og annen berøring samt ulike grimaser og former for kroppsspråk er også viktig. Betydningen av lukt i kommunikasjon er mindre kjent.

Systematikk og utbredelse

Gulbavian i Kenya.
.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Bavianer er dyreaper som tilhører familien Cercopithecidae som er utbredt i Afrika og Asia. De nærmest beslektede primatene er gelada, drill og mandrill. Bavianene inndeles i seks arter som krysser seg med hverandre (hybridiserer) der utbredelsesområdene overlapper.

  • Hamadryasbavian (Papio hamadryas) er den mest kjente av bavianene og finnes i Etiopia og andre land på Afrikas Horn (Djibouti, Eritrea, Etiopia og Somalia) og på den sørvestlige spissen av Den arabiske halvøy (Jemen og Saudi-Arabia). Den fantes tidligere også i Egypt der den i oldtiden ble ansett som guddommelig.
  • Olivenbavian (Papio anubis) har det største utbredelsesområdet i et belte langs ekvator fra Mali og Sierra Leone i vest til Etiopia og nordlige Tanzania i øst. Arten har hybridsoner med hamadryas- og gulbavian.
  • Gulbavian (Papio cynocephalus) finnes sør i Etiopia, og langs østkysten fra Somalia via Kenya og Tanzania til Mosambik.
  • Kindabavian (Papio kinda) ble regnet som en underart av gulbavian frem til 2013. Den finnes fra Angola til sørøstlige Tanzania. Arten hybridiserer med gulbavianer og svartfotbavianer i kontaktsoner i Zambia.
  • Rødbavian (Papio papio) har det minste utbredelsesområdet i det vestlige Afrika fra Mauritania og sørover langs kysten fra Gambia til Sierra Leone. Den kalles også guineabavian. Arten hybridiserer med olivenbavian.
  • Svartfotbavian (Papio ursinus) finnes i det sørlige Afrika med unntak av Kalahariørkenen. De nordligste bestandene er i Angola og Zambia.

Status og trusler

Bavianer
Bavianer er tilpasningsdyktige og overlever bedre i områder nær mennesker enn mange andre store pattedyr.

Alle bavianartene er regnet som livskraftige på den internasjonale naturvernunionens (IUCN) rødliste, med unntak av rødbavianen som er nær truet. Bavianene er mer tilpasningsdyktige for naturødeleggelser enn mange andre store pattedyr fordi de kan overleve i fragmenterte landskap. De trives i jordbruksområder og forsyner seg av avlinger selv om det kan føre til at de blir drept av mennesker.

At det er blitt færre rovdyr i leveområdene bidrar til at antallet bavianer er økende. Deres naturlige fiender er først og fremst løver, leoparder, hyener og nilkrokodiller. Noen bavianarter er også utsatt for bakterier (Treponema pallidum) som gir syfilislignende infeksjoner som i verste fall fører til dødelige sår på kjønnsorganene.

Bavianer blir jaktet for kjøtt av mennesker i noen områder. Skinnet benyttes i religiøse ritualer og i tradisjonell medisin. Tidligere ble store antall bavianer eksportert fra ulike deler av Afrika til bruk i laboratorier for medisinsk forskning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

bavianer
Papio
GBIF-ID
5219585

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg