bavianer

Bavianer, slekt med aper (primater), i dyreapefamilien. De er meget store aper, kjennetegnet ved en lang snute, særlig utpreget hos hannen. Av den grunn ble de tidligere kalt hundeaper. Bavianer har kraftige tenner og velutviklede kinnposer, store, sterkt rødfargete seteknuter. Noen arter har lang hale, andre kort. For- og baklemmer er omtrent like lange, hendene velutviklet og sterke. De er dristige og ville, aggressive og kan være farlige. Bavianer er altetere. De lever vanligvis i flokker og er sterkere knyttet til et levesett på bakken enn andre aper. De forekommer på savanner, i halvørken og tette skogområder i Afrika og Arabia, også i høyereliggende fjellområder.

Bavianene inndeles i fem tilnærmet allopatriske arter:

1. hamadryasbavian (kappebavian) i det nordøstlige Afrika og Arabia,
2. olivenbavian i sentrale deler av Afrika fra Mali til nordlige Tanzania,
3. gulbavian i et belte fra Angola til Tanzania og Somalia,
4. rødbavian i det vestlige og
5. svartfotbavian i det sørlige Afrika.

De nærstående artene drill og mandrill regnes av og til å tilhøre bavianene, men er nå plassert i en egen slekt, Mandrillus.

Fossile bavianer er kjent fra yngre tertiær og kvartær.

Bavianer spiller en stor rolle i folkesagnene i de områder hvor de lever. Oldtidens egyptere holdt dem i ære, balsamerte dem og malte og laget skulpturer av dem. Ordet 'bavian' er fra nedertysk eller nederlandsk, av uviss betydning.