Bavianer er en slekt med primater som finnes i store deler av Afrika sør for Sahara og deler av Den arabiske halvøy. Det finnes seks arter som alle er dagaktive, og som i motsetning til de fleste aper hovedsakelig beveger seg på fire ben på bakken.
Bavianene er store aper som veier mellom 10 og 30 kilo. Hannene er generelt større enn hunnene, men graden av forskjell mellom kjønnene varierer fra art til art. Den største arten er svartfotbavian, den minste kindabavian. Bavianer har lang snute og kraftige kjever, særlig hannen kan ha store hjørnetenner. Utseendet bidro til at bavianer tidligere ble omtalt som hundeaper. For- og baklemmene er omtrent like lange og bavianer beveger seg stort sett på alle fire i en slentrende gange. Halen gjør en knekk oppover og henger ned langs bakbena.
Pelsfargen til bavianer varier fra gul til rødlig, grå, olivenfarget og sort. Ungene har sterkere farger enn voksne. Pelslengden varierer fra art til art. Den er lengst hos hamadryasbavianer der spesielt hannene har lang pels på overkroppen. Dette har gitt den tilnavnet «kappebavian» på norsk. Bavianer har kort pels i ansiktet og ingen pels på hender og fotblader. De har velutviklede, hårløse seteknuter som kan være røde eller sorte.
Bavianer tilbringer natten på klipper eller i trær. Her en olivenbavian.
Bavianer forekommer i de fleste naturtyper med unntak av de tetteste regnskogene og tørreste ørkenområdene. De kan finnes i fjellområder som i Etiopia der hamadryasbavianer forekommer over 3300 meter over havet. Bavianer tilbringer dagene med å lete etter mat på savanner og i busk- eller skoglandskap. De holder seg til områder med god tilgang på vann. Om nettene sover de i trær eller på klipper.
Bavianer kan opptre i flokker på opptil flere hundre individer når de leter etter mat. Disse flokkene består av grupperinger i flere nivåer.
Bavianene beveger seg mellom spisesteder og sovesteder i samlet tropp. Hanner og hunner med høy rang leder an mens de andre voksne hannene omkranser hunner og unger for beskyttelse.
Tidligere trodde man at aggresjon og slåsskamper var avgjørende for rangordningen blant spesielt hannbavianer, men adferdsstudier har vist at å pleie vennskap innad i flokken har større betydning. Dette gjøres for eksempel ved utveksling av pelsstell. Hunner arver sosial status etter sin mor.
Det vanligste blant bavianer er et reproduksjonssystem der både hanner og hunner i flokken parer seg med flere partnere. Dette gjelder ikke hos hamadryasbavianen, der hannene lever med et harem av hunner. Reproduksjon foregår gjennom hele året. Under eggløsning blir seteknutene til hunnen ekstra fremtredende. Kombinert med lukt signaliserer dette til hannene at hun er fruktbar. Testiklene til bavianhanner er større når det er flere hanner i flokken. Dette skyldes at konkurransen krever større sædproduksjon.
Det er mødrene som står for mesteparten av omsorgen for bavianungene. Hun bærer ungen på ryggen og sover sammen med den til den er omtrent et år gammel. Det er blitt observert at fedrene av og til holder en unge, men dette er antageligvis for å beskytte seg mot angrep fra andre hanner. Bavianer blir kjønnsmodne i en alder av 4–6 år. For å starte sin egen flokk kan en ung hann overta hunner fra en annen hann eller kidnappe en ung hunn fra moren sin. Voksne hunner som skifter flokk vil normalt velge en som allerede har minst en hunn. Levealderen til ville bavianer er anslått til 30–40 år, og de kan bli cirka 45 år i fangenskap.
Bavianer kommuniserer med mange ulike lyder som bjeffing, grynting, brøling og diverse klikkelyder. Pelsstell og annen berøring samt ulike grimaser og former for kroppsspråk er også viktig. Betydningen av lukt i kommunikasjon er mindre kjent.
Bavianer er dyreaper som tilhører familien Cercopithecidae som er utbredt i Afrika og Asia. De nærmest beslektede primatene er gelada, drill og mandrill. Bavianene inndeles i seks arter som krysser seg med hverandre (hybridiserer) der utbredelsesområdene overlapper.
Alle bavianartene er regnet som livskraftige på den internasjonale naturvernunionens (IUCN) rødliste, med unntak av rødbavianen som er nær truet. Bavianene er mer tilpasningsdyktige for naturødeleggelser enn mange andre store pattedyr fordi de kan overleve i fragmenterte landskap. De trives i jordbruksområder og forsyner seg av avlinger selv om det kan føre til at de blir drept av mennesker.
At det er blitt færre rovdyr i leveområdene bidrar til at antallet bavianer er økende. Deres naturlige fiender er først og fremst løver, leoparder, hyener og nilkrokodiller. Noen bavianarter er også utsatt for bakterier (Treponema pallidum) som gir syfilislignende infeksjoner som i verste fall fører til dødelige sår på kjønnsorganene.
Bavianer blir jaktet for kjøtt av mennesker i noen områder. Skinnet benyttes i religiøse ritualer og i tradisjonell medisin. Tidligere ble store antall bavianer eksportert fra ulike deler av Afrika til bruk i laboratorier for medisinsk forskning.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.