Prefiks er ein orddel (eit affiks) som står framfor ei rot eller ei stamme, som u- i uvenn og mis- i misforstå.

Faktaboks

Uttale
prefˈiks
Etymologi
av latin praefixum ‘festa framme’
Også kjend som

førestaving, førefeste, forstaving, forstavelse

Prefiks og telefonnummer

Ordet prefiks blir òg nytta om del av kode eller liknande som står framfor resten. For eksempel er 00 utanlandsprefikset når ein skal ringje til utlandet.

Prefiks i norsk grammatikk

I norsk blir prefiks berre brukte i avleiing, ikkje i bøying, mens vi brukar suffiks i både avleiing og bøying – som i ordet utrulegast, superlativ av utruleg:

avleiing avleiing bøying
prefiks rot suffiks suffiks
u- tru -leg -ast

Tysk brukar òg prefiks mest i avleiing, men prefikset ge- i perfektum partisipp ge-fund-en 'funne' uttrykkjer bøying. (Nokre forskarar reknar kombinasjonen ge-…-en som ein særskild type affiks som blir kalla sirkumfiks eller konfiks.) Mange av dei prefiksa vi finn i norske ord, er av tysk opphav, som an- i anfall, be- i bedekkje og ge- i geledd.

Framandord frå gresk og latin inneheld mange prefiks, som dei latinske ab- 'av, bort' i absolutt, ad- 'til, ved' i advokat, de- 'bort, ned' i deduksjon, in- 'inn, i' i integrere, inter- 'mellom' i internasjonal, per- 'gjennom' i perfekt, pre- i predikat og re- i refleks.

Det finst mange språk som brukar prefiks mykje meir enn dei germanske språka. I swahili og andre bantuspråk skjer det meste av bøyinga med prefiks, som i swahili nakupenda 'eg elskar deg':

bøying bøying bøying bøying
prefiks prefiks prefiks rot suffiks
n- a- ku- pend -a
'eg' PRESENS 'deg' 'elske' INDIKATIV

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg