Urbefolkningens musikk varierer fra rituelle, resitativiske former til sanger og instrumentalmelodier på fløyte og horn. Ellers er den indianske musikken i stor grad fortrengt, men tradisjonelle quenas (panfløyter) benyttes til danser som har fått ny popularitet. Folkemusikken i kystområdene har sterke røtter i de svartes kultur (vekselsang, polyrytmikk), nedfelt i musikkaktivitet knyttet til kirkelige høytider. Spanske tradisjoner dominerer i innlandet, i barnesanger, arbeidssanger, religiøs musikk og dansemusikk. Populære urbane musikkformer er merengue og pasillo (en variant av vals). Nasjonaldansen joropo er preget av kystkulturens afrikanske røtter, men starter alltid med valseo (valsetrinn). Folkeinstrumentene omfatter harpe, gitartyper, mandolin, en lutt-type, trommer og andre rytmeinstrumenter, bl.a. charrasca (skrapeinstrument), maracas (rasle) og quitiplas (fire bambusrør som stampes mot bakken).

Kolonistene innførte europeisk kirkesang fra 1590-årene, og kirkemusikk har spilt en dominerende rolle. En rekke komponister var aktive ved slutten av koloniperioden, med José Ángel Lamas som den ledende. Fremveksten av et offentlig musikkliv på 1800-tallet illustreres ved verker i romantisk stil av José Ángel Montero (opera, kirkemusikk og zarzuelas) og Federico Villena (kammermusikk, sanger, kirkemusikk og zarzuelas). Ellers dominerte patriotiske sanger og salongmusikk på amatørbasis, bl.a. den populære valse criollo. Et profesjonelt nivå ble først mulig i tiden etter den første verdenskrig, med politisk stabilitet og blomstrende økonomi. Den ledende komponisten, Vicente Emilio Sojo, og den mer nasjonalistisk orienterte Juan Bautista Plaza skapte musikk innenfor et postromantisk tonespråk. Impresjonisme og folkemusikk danner utgangspunktet for yngre komponister som Antonio Estévez, mens Rhazes Hernández López og Alexis Rago representerer avantgarden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.