Etter grunnloven av 1999 er Venezuela en demokratisk forbundsrepublikk. Øverste formelle og reelle myndighet er lagt til en president, valgt i allmenne valg for seks år. Etter en folkeavstemning over grunnlovsendringer i 2009 er det mulighet for gjenvalg uten begrensninger for en rekke sentrale embeder, inkludert presidentembedet.

Presidenten utnevner regjeringen og er militær øverstkommanderende. Lovgivende myndighet er lagt til nasjonalforsamlingen (Asamblea Nacional). Den har ett kammer (frem til 2000 var det to kamre) med 167 medlemmer, som velges i allmenne valg for fem år. 

Siden 1959, da militærregimet til Marcos Pérez Jiménez ble avsluttet, ble politikken tradisjonelt dominert av to partier, Demokratisk Aksjon (AD) og det kristeligsosiale partiet (COPEI). I 1998 og 2006 vant Hugo Chávez presidentvalget for partiet Bevegelsen for den Femte Republikk (Movimiento V República, MVR).

I 2012 vant Hugo Chávez presidentvalget for partiet Venezuelas Samlede Sosialistiske Parti (Partido Socialista Unido de Venezuela, PSUV). I april 2013 vant Nicolas Maduro presidentvalget for samme partiet etter at Chavez døde i mars 2013. Sentral opposisjonspartier er Rettferdighet Først (Justicia Primero) og En Ny Tid (Un Nuevo Tiempo).

Venezuela er delt inn i 22 delstater, samt forbundsområdet (hovedstaden) og 72 føderale områder (øyer i Antillene). Hver delstat ledes av et folkevalgt råd og en folkevalgt guvernør. Delstatene er videre oppdelt i kommuner (alcaldias) og bydeler (parroquias) med folkevalgte ledere.

På lokalplan har befolkningen mulighet til å organisere og konstituere seg gjennom valg som kommunale råd (consejos comunales) og kommuner (comunas). Disse organene er regulert gjennom Lov for Kommuneråd (Ley de los Consejos Comunales) av 2009 og Lov for Kommunene (Ley de las Comunas) av 2010.  

Domstolsvesenet er nasjonalt og består av høyesterett, overretter og flere sekundære retter for sivile og kriminelle saker i delstatene, samt lokale førsteinstansretter. Det er flere særdomstoler: militærdomstoler, ungdomsdomstoler, arbeidsdomstoler, forvaltningsdomstoler, finansdomstoler og landbruksdomstoler. Høyesterett har 15 dommere. De fungerer som tre domstoler, med fem dommere i hver: en for politisk-administrative saker, en for sivil-, handels- og arbeidsrettslige saker og en for strafferettslige saker. En judisiell komité utnevner medlemmene av lavere retter. Det er også en ombudsmann som sammen med riksrevisoren og riksadvokaten overvåker forfatningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.