Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Rana, kommune i Nordland fylke, nord for og omkring indre del av Ranfjorden, omfatter deler av Svartisen i nordvest og Saltfjellet i nord, og grenser til Sverige i øst. Kommunen ble dannet 1964 ved sammenslåing av Nord-Rana, Mo og deler av Nesna og Sør-Rana. Kommunen er fylkets største i utstrekning, og Mo i Rana er i dag Nord-Norges fjerde største by.

Natur

Berggrunnen består for det meste av kaledonsk glimmerskifer. Gjennom den går en rekke bånd av kalkstein o.a., særlig langs Dunderlandsdalen. Grunnfjellsvinduer av granitt og granittisk gneis dukker opp mot øst og vest. Kommunen er svært berglendt. Bare 15 % ligger lavere enn 300 moh., hovedsakelig langs Ranfjorden og Dunderlandsdalen. Høyest er området i nordvest (Snøtinden 1594 moh.) i Svartisen. Også i andre deler av Rana finnes en rekke mindre breer. Rana danner nordenden av det sørnorske granskogområdet. Gran er det dominerende treslaget, men er mer eller mindre innblandet med løvskog, særlig bjørk. Øverst i Dunderlandsdalen er det furuskog. Polarsirkelen går gjennom kommunens nordlige del. Lengst nord i kommunen ligger en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Bosetning

Bosetningen er knyttet til lavlandet, og den overveiende del av befolkningen finnes i byen Mo i Rana (18 141 innb, 2011). Øvrige tettsteder er Hauknes (2013 innb.), Storforshei (646 innb.) og Alternes (214 innb.).  Folketallet i kommunen har i tiårsperioden 2002-2012 vært relativt stabilt med 1,2 % folketilvekst mot 0,3 % i fylket som helhet.

Næringsliv

Rana har en lang historie som Nordlands største industrikommune. En rekke steder finnes utnyttbare mineraler, og gruvedrift har pågått siden 1860-årene. I 1946 vedtok Stortinget å bygge et jernverk i Mo i Rana pga. distriktets rike jernmalm- og vannkraftressurser. Dette førte til en rivende utvikling. Produksjonen ved A/S Norsk Jernverk startet i 1955, og i 1964 kom Norsk Koksverk A/S i drift. Disse statsbedriftene har dominert sysselsettingen i kommunen. Norsk Jernverk har drevet Rana Gruber ved Storforshei i Dunderlandsdalen. Dårlig lønnsomhet og behov for omstillinger i industrien førte til at Stortinget i 1988 vedtok å nedlegge Norsk Koksverk og den malmbaserte driften ved Norsk Jernverk som er omdannet til et mindre stålverk basert på jernskrap. På området til det tidligere Jernverket ligger nå Mo Industripark med en rekke bedrifter. Det meste av industrien i kommunen er knyttet til jern- og stålproduksjon (42 % av industriens sysselsetting 2004) samt verkstedindustri (17 %) og forskning. De viktigste bedriftene er Fundia med produksjon av handelsstål, Elkem Rana og Fesil Rana Metall med produksjon av hhv. ferrokrom og ferrosilisium. Her ligger også SINTEF med miljø-, prosess- og materialteknologi som hovedområder.

Av bergverksvirksomhet merkes ellers Nord-Norges eneste talkgruve ved Altermark like utenfor Mo, på nordsiden av Ranfjorden. Det har også vært gruvedrift bl.a. i Båsmo, Raufjellet og Plurdalen. Rana har ellers grafikkindustri, trevareindustri, kjemisk industri og næringsmiddelindustri, samt en rekke servicebedrifter.

I kommunen for øvrig drives jordbruk og skogbruk på den fruktbare jorden dannet av kalk og glimmerskifer. Jordbruket preges av intensiv melkeproduksjon, en god del grønnsakdyrking samt kjøttproduksjon. Bare enkelte steder har fiske en viss betydning. Rana har 13 % av fylkets totale skogavvirkning og er Nordlands tredje største skogproduserende kommune, med en avvirkning på 23 700 m3 (2004). Om kraftutbygging, se Rana kraftstasjon.

Dagsavisen Rana Blad kommer ut i Mo i Rana.

Samferdsel

Veinettet er godt utbygd. E 6 går nordover gjennom kommunen. Fra Mo i Rana går Fv. 12/Fv. 17 vestover til Nesna, og mellomriksveien E 12 over Umbukta til Sverige. Nordlandsbanen følger E 6 gjennom Rana.Utbedring av E6 over Dunderlandsdalen med oppstart høsten 2013 (del av Nasjonal transportplan). Vegstrekning på 7 km, med en kostnadsramme på 3,9 mrd.kr.

Kommunal lufthavn på Røssvoll ved E 6, 1 mil nord for Mo.

Offentlige institusjoner m.m

Statens innkrevingssentral, Statens Datasentral, Universitetenes registreringssentral, NRKs lisenskontor, Nasjonalbibliotek-avdeling samt lokalkontor for NRK Nordland ligger i Mo i Rana. Byen har videregående skoler med en rekke studieretninger, idrettshall, hoteller m.m. Helgelandssykehuset Mo i Rana ligger på Selfors. Rana svarer til sognene Mo, Gruben, Nevernes, Nord Rana, Røssvoll og Sjona, Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, Rana lensmannsdistrikt i Helgeland politidistrikt og hører under Rana tingrett.

Historikk og kultur

Rana er gammelt samisk kjerneområde. Norrøn bosetting vokste langsomt fram fra 1500-tallet.

Mo i Rana fikk betydning som handelssenter utover på attenhundretallet, bl.a. gjennom grunnleggelsen av handelshuset Meyer og utstrakt handel med samer og nybyggere på svensk side. Båtbygging har lange tradisjoner i Rana, og handelshuset Meyer satte omsetningen av denne produksjonen i system. Mo i Rana ble ladested og bykommune i 1923.

Området har en rekke severdigheter. Om sommeren går det båt over Svartisvatnet med lett atkomst til Østerdalsisen. Over 100 kalksteinsgrotter er kjent. Mest kjent er Grønligrotten, med omvisninger sommerstid. Støtter markerer hvor polarsirkelen krysser E 6 og jernbanen, og her ligger også Polarsirkelsenteret. 100 m sør for den står en minnestøtte over jugoslaviske krigsfanger som arbeidet og omkom på Saltfjellet 1942–45. Lenger nord, ved Stødi, står tre fredede samiske offersteiner. På Mo ligger Rana museum som er en viktig avdeling av Helgeland museum, og 8 km utenfor sentrum i retning Nesna ligger Stenneset friluftsmuseum med gamle bygninger. På Saltfjellet er det gode turmuligheter med turisthytter. Nordland Teater har hovedsete i Mo i Rana, som også huser kino, Ungdommens hus, folkebibliotek og fylkesbibliotek. Byen har egen distriktsmusikergruppe knyttet til kulturskolen.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1965) har en venstre skrådeling av grønt og gull; symboliserer skogen og mineralene, som kommunen har rikelig av.

Landskapsnavnet Rana har usikker betydning, men etter all sannsynlighet samisk opphav. En teori er at det på en eller annen måte har forbindelse med vårgudinnen fra gammel samisk mytologi, Rana Niejta. En skulptur av Arne Durban i byens jernbanepark forestiller Rana Niejta. Tidligere stedsnavnsteorier forbandt landskapsnavnet med norrønt Raðund, raðr, i betydningen "radig, rask", med henvisning enten til elva eller fjorden.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Rana

Snorre Nicolaisen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.