Faktaboks

Administrasjonssenter
Trofors
Fylke
Nordland
Innbyggertall
1 461 (2022)
Landareal
1 881 km²
Høyeste fjell
Kvigtinden, Voenjelensnjurhtjie (1699 moh.) på grensa til Hattfjelldal
Innbyggernavn
graneværing
Målform
nøytral

Kommunevåpen

Kart: Grane kommune i Nordland
Grane kommune i Nordland fylke.
Kart: Grane kommune i Nordland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Holmvassdalen
Grane. Fra Holmvassdalen nord for Majavatn.
Av /Statskog.
Lisens: CC BY SA 3.0

Grane er en kommune på Indre Helgeland, lengst sør i Nordland fylke. Kommunen ble opprettet ved utskilling fra Vefsn i 1927. Siden har kommunen hatt uendrede grenser.

Grane kommune grenser til Hattfjelldal i øst, Røyrvik og Namsskogan i Trøndelag i sør, Bindal og Brønnøy i vest og Vefsn i nord.

Natur og geologi

Grane kommune omfatter Svenningdalen mellom Majavatnet og Trofors, samt Vefsnas dalføre videre nedover til Eiterstraumen nedenfor Laksfors. I tillegg omfatter kommunen Austervefsn, Vefsnas dalføre ovenfor Trofors, med sidedalen Fiplingdalen fra sør. Tilhørende fjellområder i kommunen er vesentlige, og inkluderer blant annet Børgefjell i sørøst.

Berggrunnen i Grane er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av eldre bergarter, dels av grunnfjellsalder, dels fra kambrosilur, som under fjellkjedefoldingen ble omdannet til henholdsvis ulike gneiser og glimmerskifer/kalkstein/marmor. Under foldingen trengte seg ellers opp atskillig granitt, blant annet vest og nord for Trofors og lengst sørvest i kommunen. Det meste av kommunen består av fjellområder som når opp til 1699 meter over havet. (Kvigtinden på grensen til Hattfjelldal).

Noen få, større dalfører skjærer seg ned i fjellpartiene. I retningen nord-sør går Svenningdalen med Vefsnas dal nedenfor, likeledes Fiplingdalen lenger øst, og vest-øst går Austervefsn fra Trofors til Hattfjelldal. Dalførene er skogkledde (mest gran, men også furu), men rommer også tallrike vann.

Skoggrensen ligger 600–700 meter over havet, for barskog cirka 100 meter lavere. Ved Måsvasstjønnan ved fylkesvei 76 (Tosenveien), vest for Storsvenningvatnet ligger et stort grottesystem med store underjordiske elver og Skandinavias største underjordiske sjø.

Verneområder

Rundt 20 prosent (297 kvadratkilometer) av Børgefjell nasjonalpark ligger innenfor kommunens grenser i sørøst. I tillegg ligger deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark også i Grane.

Kommunen har fire naturreservater. Av disse er Fisklausvatnet naturreservat det klart største. Det ble etablert i 1997 for å sikre vern av et høyereliggende våtmarksområde med nasjonal verdi.

Klima

Grane er en typisk innlandskommune, og innlandsklima er derfor dominerende. Dette medfører høye sommertemperaturer og lave vintertemperaturer.

Middeltemperaturen varierer ettersom hvor i kommunen man måler, men den ligger på rundt 2 grader Celsius (°C), målt gjennom de siste 40 årene.

Laveste temperatur i denne perioden ble målt til −44,5 °C ved målestasjonen i Svenningdal vinteren 1978. Høyeste temperatur i samme periode ble målt til 31,0 °C ved samme målestasjon i 1980.

Årsnedbøren for kommunen varierer også noe mellom målestasjonene, men ligger på 1309 millimeter i snitt for perioden 2011–2020 ved målestasjonen på Majavatn.

Bosetning

Folketallsutvikling - Grane

1990 1734
1995 1678
2000 1652
2005 1544
2010 1496
2015 1458
2020 1482
Kilde: SSB

Bosetningen følger dalførene opp til 300–400 meter over havet. Bosetningen er klart tettest i nord. I hoveddalføret fra og med Trofors og nordover inkludert Austervefsn bor rundt 80 prosent av kommunens befolkning (2020). Administrasjonssenteret Trofors, som er kommunens eneste tettsted, hadde 832 innbyggere, 57,3 prosent av kommunens befolkning i 2020.

Med unntak for 1970-årene og første del av 1980-årene har folketallet i Grane vist nedgang siden andre verdenskrig, og i 2020 lå det nesten 20 prosent lavere enn i 1946. I perioden 2001–2021 gikk folketallet ned med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Kart over Grane kommune
Kart over Grane kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Grane

Grane. Fjellbjørkeskog i Simskaret i Børgefjell nasjonalpark, sett mot Golverdalen med Golvertind. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Jord- og skogbruk er fortsatt viktige næringer i Grane. I 2019 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene mot fem prosent i fylket som helhet. Jordbruket er basert på melke- og kjøttproduksjon, og det er ellers atskillig hønsehold. Arealene benyttes hovedsakelig til eng og beite, samt at det dyrkes en del poteter. Grane er en av de største skogbrukskommunene i Nordland, og i 2019 ble det avvirket 12 800 kubikkmeter skog i kommunen, noe som utgjør rundt 5,8 prosent av all avvirkning i Nordland fylke dette året. Statskog eier omtrent 60 prosent av skogarealet i kommunen.

Industrien utgjør 20 prosent av Granes arbeidsplasser, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2020). Den helt dominerende industribransjen er trelast- og trevareindustri (blant annet trevarefabrikken Svenningdal AS i Trofors og et par sagbruk) med 95 prosent av de sysselsatte i industrien i kommunen. Servicenæringene har økende betydning, ikke minst som følge av økt turisttrafikk.

Turisme og reiseliv

Det er primært naturbasert reiseliv i kommunen, der vandring i nasjonalparken, samt besøk av Laksforsen tiltrekker vesentlig.

Grane bygdetun på Trofors er en av kommunens turistattraksjoner, og er man på jakt etter mer utfordrende attraksjoner kan man også oppleve elverafting.

Samferdsel

Svenningdalen
Nordlandsbanen følger Svenningdalen gjennom kommunen.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Nordlandsbanen går gjennom Svenningdalen og følger Vefsna fra Trofors og nordover, Europavei 6 går parallelt med jernbanen gjennom dalen. Fylkesvei 73 tar ved Trofors av østover til Hattfjelldal og Sverige. Fylkesvei 76 (Tosenveien) går vestover fra Svenningdal via Tosbotn til Brønnøysund.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Grane kirke
Grane kirke
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Grane hører til Grane og Hattfjelldal lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt og i rettslig sammenheng til Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy, Nesna og Rana.

Grane kommune tilsvarer Grane sokn i Indre Helgeland prosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Grane til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Grane

For statistiske formål består Grane kommune (per 2020) av ett delområde med til sammen ni grunnkretser: Laksfors, Grane, Stabbforsmo, Fellingfors, Trofors, Svenningdal, Fiplingdal, Kappfjell-Li og Majavatn.

Historikk og kultur

Kronologi - Grane

1860

Grane kirke innvies

1927

Grane kommune etableres, etter å ha blitt skilt ut fra Vefsn

1998

Grane Bygdetun blir offisielt åpnet

2002

Artistbrødrene Marcus og Martinus blir født

Ved Tromoan øst for Trofors er det gjort funn av dyregraver (elg) som antakelig er fra jernalderen.

Den 16 meter høye Laksfors i Vefsna nord for Trofors er blant de største turistattraksjonene i kommunen. Lengst sør i kommunen, på grensen til Trøndelag, ligger «Porten til Nord-Norge», et turist- og informasjonssenter for hele landsdelen.

Kirker

Ved Majavatn ligger Majavatn kirke (samisk kirke) og ved kirken finner man et krigsminnesmerke over de falne fra Majavatn-tragedien. Kirken er opprinnelig bygget som et samisk misjonshus i 1915, men ble utvidet i 1924, og fikk status som kapell. Den er bygget i tømmer, og har sitteplass for 80 personer. Opprinnelig bygget som bedehus, men ble vigslet som kirke fra 1964.

Grane kirke, som ligger rundt seks kilometer nord for Trofors, er en langkirke i tømmer, bygget i 1860 og påbygget i 1890 og 1988. Det er 230 sitteplasser i kirken.

Kommunens tredje kirke ligger i Fiplingdal, der Fiplingdal kirke ble oppført i 1946. Dette er en langkirke i tre, med sitteplass til 70 personer. Kirken har ikke vært i bruk siden 2018, og det er foreslått at den avvigsles, og selges til annet formål.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1980) har en springende blå laks mot en sølv bakgrunn; det gjenspeiler laksefisket i hoveddalførenes elver.

Navnet er opprinnelig gårdsnavn, antakelig av treslaget ‘gran’; det er atskillig gran i området.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Granebilder: Grane kommune 75 år, 2002
  • Jacobsen, Kjell: Grane kommune 50 år, 1977,
  • Jacobsen, Kjell: Gardshistorie for Grane, 1990-96, 3 b. (Vefsn bygdebok, særbind 3 a-c)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg