Dunderlandsdalen
Her ser man Bjøllånes i Dunderlandsdalen.

Dunderlandsdalen er et dalføre i Rana kommune, Nordland, i videste forstand det rundt 80 kilometer lange dalføret som strekker seg hovedsakelig i nordøstlig retning fra botnen av Ranfjorden i Mo, til vannskillet mot SaltdalSaltfjellet. Dunderlandsdalen i egentlig forstand begrenser seg til strekningen mellom sammenløpet av Langvassåga og Ranelva på Røssvoll, rundt ti kilometer ovenfor fjordbotnen, til sammenløpet av Virvasselva og Randalselva like ovenfor Krokstrand; nedenfor dette heter elva Ranelva. Slik definert er Dunderlandsdalen rundt 50 kilometer lang.

Geologi

Dalen danner flere buer som følger strøkretningen i berggrunnen. Den er mange steder svært trang, der elven har skåret seg ned i det skifrige fjellet. Det er også enkelte bredere partier med veldyrkede gårder på elveavsetninger, særlig ved munningen av sidedaler. Havavleiringer finnes opp til cirka 130 meter over havet. Dalsidene er bratte og skogkledde med gran, furu og bjørk.

Bredekfjellet er et fjell som ligger nordvest for Bjøllånes i Dunderlandsdalen. Toppen ligger 1347 meter over havet og er et særlig vakkert utsiktspunkt. Det er en liten bre på østsiden av fjellet. Navnet kommer av sørsamisk Brijddevárre; første leddet betyr 'svart skogli' med sikte på lia sørøst for fjellet. Sisteleddet er várre, 'fje

På nordsiden av dalen, i en strekning av cirka 20 kilometer, ligger mektige jernmalmfelter, Dunderlandsdalens jernmalmfelter. Det har med flere avbrudd vært gruvedrift her siden 1902. I 1947 overtok staten gruvene og etablerte Rana Gruber A/S. Etter en del prøvedrift har det vært regulær drift siden 1964. I Dunderlandsdalen finnes også forekomster av marmor.

Bjøllådalen

Bjøllådalen er en sidedal til Dunderlandsdalen fra nord. Her gikk den gamle ferdselsveien over Saltfjellet før vei og jernbane kom. Dalen har et frodig og variert planteliv, som dels skyldes store partier med kalk og gode skifere i berggrunnen, dels at Bjøllådalføret utgjør en lomme med noe mindre nedbør enn i fjellene omkring. En del sjeldne fjellplanter som for eksempel lapprose, alperublom og lappmarksrublom strekker sin utbredelse over hit fra Junkerdalen og finner her sin norske sørgrense. Dalen har karakteristiske horisontale terrasser etter isdemte sjøer fra istiden.

Elven Bjøllåga (Biellok) slynger seg gjennom dalen. Bjøllådalen ligger sentralt i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Det er flere turisthytter i området, og merkede stier fører til de øvrige delene av Saltfjellet. Dalen er i dag ubebodd.

Grønnfjelldalen

Grønnfjelldalen er en cirka 15 kilometer lang sidedal til Dunderlandsdalen med munning ved Nevernes, 26 kilometer øst for Mo. Gjennom Grønnfjelldalen, som går i en sørøstlig retning fra Dunderlandsdalen, renner Grønnfjellåga. Den munner ut i Ranelva ved den tidligere Grønnfjelldal stasjon på Nordlandsbanen. Like ovenfor munningen danner Grønnfjellåga Dunderfossen.

Stormdalen

Stormdalen er en sidedal til Dunderlandsdalen fra vest. Gjennom dalen renner Stormdalsåga, dannet ved samløpet av Storstormdalsåga og Litlstormdalsåga. Storstormdalsåga kommer fra et ikke navngitt vann 1126 meter over havet nord for Skavelfjellet, nær grensen til Saltdal i nord. Litlstormdalsåga kommer fra fjelltraktene på vannskillet mot Blakkådalen og Røvassdalen i vest; begge har tilsig av brevann fra en rekke småbreer øst for Svartisen.

På grunn av den kalkrike berggrunnen har Stormdalen et frodig og variert planteliv, blant annet granskog ved Granneset ved sammenløpet med Tespa fra nord, et par kilometer før Stormdalsågas munning i Ranelva. Stormdalsåga danner en 40 meter høy foss like ovenfor sammenløpet med Tespa. Stormdalen, som sammen med sine sidedaler ligger i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, er mye brukt som rekreasjonsområde for befolkningen i Ranadistriktet.

Bosetning

Den faste bosetningen i dalen strekker seg til Krokstrand, rundt 60 kilometer fra Mo. Størstedelen av bosetningen er i den nedre del av dalen. Dalen har i alt 1663 innbyggere regnet fra Røssvoll ved elvemøtet mellom Ranelva og Langvassåga (2018). Av dette bor 84 prosent nedenfor og 16 prosent ovenfor Nevernes. I nedre del ligger Dunderlandsdalens eneste tettsted, Storforshei, med 601 innbyggere (2022).

Mange av arbeidstakerne i dalen er knyttet til gruvedriften. Gårdsdriften er særlig basert på storfe- og sauehold. Nederst i dalen har mange arbeid i kommunesenteret Mo og på Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.

Samferdsel og severdigheter

Gjennom Dunderlandsdalen går E6 og Nordlandsbanen mellom Mo og Saltfjellet.

Av dalens severdigheter kan nevnes den 480 meter lange laksetrappen i Reinfossen med Europas angivelig lengste laksetunnel, 350 meter lang og med 90 hvilebasseng. På Krokstrand står det flere gamle hus med blant annet en fin samling eldre redskaper og bruksgjenstander.

Historikk

Dunderlandsdalen er fra gammelt av et område benyttet til reindrift og jordbruk. I samisk historie er dalen meget kjent, da den var åsted for «Dunderlandsdal-ulykka» i 1948. En buss som skulle frakte hjem den sørsamiske delegasjonen som hadde deltatt på stiftelsesmøtet til Norske Reindriftssamers Landsforbund i Tromsø kjørte her utfor en skrent og havnet i den flomstore Ranaelva. 16 av de 21 personene i bussen omkom i ulykka, fire personer ble aldri funnet. I dag står det et minnesmerke i skogen ved ulykkesstedet.

Navnet

Førsteleddet kommer av verbet dundre og sikter til fossedunder eller lyden av steinskred. Det er også gjort fremlegg om at førsteleddet kan være dannet av samisk duottar, «skogløst, lavt fjell».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Granheim, Dagfinn, red. (2008): Øvre Dunderlandsdalen: glimt fra historia gjennom 280 år

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg