Thomas von Westen var en norsk prest og misjonær. Han regnes i Norge som samenes apostel, det vil si den første eller viktigste misjonæren i det samiske området. I det øst-samiske området var det ortodokse misjonærer som virket, og der regnes Trifon av Petsjenga som den samiske apostel.

Samtidig som von Westen forkynte var han også en iherdig representant for Danmark-Norge. Han arbeidet i et område der grensen og innflytelse mellom Russland, Sverige og Danmark-Norge lenge var uklare, og der ortodoks tro og misjon møtte luthersk tro og misjon.

På hans tid var det selvsagt at en luthersk prest også var en representant for sitt land. Kirken var en del av statsapparatet og formidler av dets verdigrunnlag. For ettertiden har dette betydd at kirken også brukte statsapparatets maktmidler, og at den var en del av en brutal undertrykkelse av dem som ikke delte trosgrunnlaget. Spesielt gikk dette ut over utøvere av tradisjonell samisk tro og dem som hadde tilsluttet seg ortodoks tro.

Thomas von Westen står for ettertiden som en pioner fordi han så viktigheten av bruken av samisk språk, og fordi han prioriterte misjonsarbeid blant den samiske befolkningen. Hans strenge pietisme og maktanvendelse var imidlertid svært brutal.

Teologisk tilhørte von Westen den pietistiske retningen innen den evangelisk-lutherske tro. Han ble uteksaminert som teolog ved Universitet i København i 1699 i brytningstiden mellom ortodoksien og pietismen. Ortodoksien vektla ikke, slik som pietismen, personlig omvendelse, streng moral og nøktern livsstil. For de ortodokse var det selvsagt at alle innbyggere i landet tilhørte den lutherske tro, men de aksepterte mye av det som pietistene så på som utsvevelser.

Etter endt utdanning ble han sogneprest i Veøy i 1709. I 1713 ble det startet et pietistisk fellesskap av de syv prestene i Romsdal, «Syvstjernen», som han ble en del av. Dette fellesskapet startet et arbeid for å arbeide mot moralsk forfall og for felles sjelesorg. Denne gruppen ble sentral i arbeidet for å omvende den samiske befolkningen til luthersk kristen tro.

Gruppen henvendte seg først til biskop Peder Krog i Trondheim, men han var skeptisk, og ønsket forsiktighet med hensyn til pietisme i den norske kirke. Biskopen mente også at forkynnelsen skulle skje på dansk og ikke på samisk. Thomas von Westen skrev deretter et brev direkte til den danske kongen Frederik 4. Han var positiv og nedsatte en kommisjon for å vurdere de endringer som var foreslått av Syvstjernen.

I 1714 ble det startet et misjonskollegium i København for å organisere misjonsvirksomhet i dansk-norske koloniene, blant samene i nord og blant den grønlandske befolkning. Syvstjernen viste i et brev til utbredt overtro blant samene, og til forsømmelse fra prestene og myndighetene. Thomas von Westen hadde besøkt Finnmark og tilbød seg å være bindeledd mellom Misjonskollegiet og prestene som ønsket å starte misjon. Resultatet av kontaktene var at han 28. februar 1716, uten å ha søkt, ble utnevnt som leder for misjon blant samene. Han ble utnevnt som lektor ved Trondheim katedralskole som var underlagt domkapittelet i Trondheim og dermed biskopen siden 1708. Meningen var at Thomas von Westen skulle styre sammen med rektor og prorektor.

Inntekter som tidligere hadde vært disponert av biskopen, ble overført til Misjonskollegiet. Biskopen reagerte negativt på tapet av inntekter og var også uenig med Thomas von Westen i at samene skulle undervises på eget språk og i hans pietisme. Seminarium Scolasticum, som senere fikk navnet Seminarium Lapponicum, ble grunnlagt i Trondheim i 1717. Målsettingen med seminaret var blant annet å utdanne prester og lærere som kunne drive forkynnelse og undervisning på samisk og utvikle skrifter på samisk. I tråd med tidens tradisjon ble det lagt vekt på oppbyggelig litteratur, undervisning og forkynnelse.

I 1709 utnevnte biskopen sin sønn, Nils Krog, som rektor ved katedralskolen. En lang og opprivende konflikt fulgte. Striden førte til at Thomas von Westen ga opp å utdanne prester og misjonærer. Han startet derfor i 1719 det som ble kalt et «Seminarium domesticum», som utdannet samiske gutter til lærere. Dette seminaret ble drevet fra hans eget hjem og var dermed utenfor biskopens kontroll.

Hans private bolig i Trondheim hadde vært åpen for samer også tidligere. Fordrevne sørsamer bodde i huset under den svenske hærføreren Carl Gustaf Armfeldts felttog 1718.

Etter at von Westen ble oppnevnt, foretok han tre misjonsreiser til Nord-Norge i årene 1716–1723. Han prekte på samisk og holdt strenge botsprekener. Thomas von Westen var tilhenger av streng kirkelig tukt. Han hadde ikke problemer med å bruke harde og hensynsløse metoder for å spre evangeliet og det han anså for den rette lære og moral.

I 1723 ble det bestemt at kirkene skulle selges til private, og von Westen fikk til at kirkeeiendommer i den nordlige delen av Norge skulle overføres til Misjonskollegiet. Denne overføringen ble også motarbeidet av biskopen.

Thomas von Westen hadde i 1720 et opphold i København der han gjorde rede for sin misjonsvirksomhet for Misjonskollegiet. Regnskaper som han framla, ble ansett for å være svært mangelfulle. Det resulterte i at regnskapene ble overført til en annen, men uten at det lyktes å få dem i orden.

Da von Westen døde i 1727, hadde han brukt hele sin formue på misjonsarbeidet. Etter hans død ble misjonsvirksomheten overført til Trondheims nye biskop, Eiler Hagerup. Han var også skeptisk til misjonens pietisme, og ønsket at samene skulle få forkynnelsen på dansk. Først i 1757 opprettet Misjonskollegiet et nytt «lappeseminar» i Trondheim med fokus på samisk språkopplæring.

Riksarkivet i København har arkiver etter Misjonskollegiet og Riksarkivet i Norge, og Statsarkivet i Trondheim har norske kirkelige arkiver.

  • Bjørlykke, Liv Randi (1976). Thomas von Westen. Oslo: Lunde.
  • Böckman, Peter Wilhelm (1983). Thomas von Westen – 300 år. Norsk tidsskrift for misjon.
  • Grankvist, R. (2003). Seminarium Lapponicum Fredericianum i Trondheimsmiljøet. DKNVS Skr. nr. 2/2003
  • Jensen, Glenn Tore (2013). Thomas von Westen (1687 – 1727). Kristiansand: Samfundets forlag.
  • Lysaker, T. (1987). Nidaros erkebispestol og bispesete. Reformasjon og enevelde 1537–1804. Trondheim: Land og Kirke
  • Randulf, Johan og von Westen, Thomas (1723). Relation anlangende Find-Lappernes, saavel i Nordlandene og Findmarchen, som udi Numedalen, Snaasen og Selbye, deris Afguderi og Sathans Dyrkelser som af Guds Naade ved Lector udi Tronhjem Hr Thomas von Westen og de af Hannem samme Stæder beskikkede Missionarier, af hvilke eendeel ere Præster, og eendeel Studentere og Candidati S:S Trondheim: Det Norske Videnskabers Skrifter 1903.
  • Skjelmo, Randi Hege og  Willumsen, Liv Helene (2017). Thomas von Westens liv og virke. Oslo: Vidarforlaget 
  • Skjelmo, Randi Hege og Willumsen, Liv Helene (2017). 'A letter by the Sami missionary Thomas von Westen dated 1718', Skrifter nr. 1. Trondheim: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Steen, Adolf (1967). Thomas von Westen. Trondheim: Sami varas.
  • Thrap, Daniel (1882). Thomas von Westen og Finne- Missjonen. Kristiania: Mallingsboghandel

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. juni 2011 skrev Reidar Astås

Hele perioden blir lettere om man fjerner "en" foran oppregningen.

Med vennlig hilsen
Reidar Astås

14. juni 2011 svarte Ida Jackson

Du har helt rett - takk for hjelp til språkvask!

Ida Jackson
Nettansvarlig

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.