Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket, NB, er Norges fremste instans for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, også det som publiseres om Norge eller av nordmenn i utlandet. Nasjonalbibliotekets virksomhet omfatter oppbygging, bevaring og tilgjengeliggjøring av samlinger innen alle medietyper. Aktiviteten inkluderer bl.a. depotsamling for
fjernlån og gjenbruk, arkivsamling, digitalisering av aviser, innsamling, bevaring og formidling av lyd- og bildemedier,
restaurering og
konservering, digitalisering og utvikling i tilknytning til digitalt
bibliotek. NB har operative avdelinger både i Oslo og Mo i
Rana, men er fra 2004 organisert mer etter funksjon enn etter geografiske avdelinger, bl.a. som resultat av ny strategiplan. Nasjonalbiblioteket ledes av nasjonalbibliotekar
Vigdis Moe Skarstein (fra 2003).
Universitetsbiblioteket i Oslo, etablert 1811, har ivaretatt nasjonale bibliotekfunksjoner siden pliktavleveringspåbudet fra 1815. I 1883 ble Norsk avdeling ved Universitetet opprettet som følge av
loven om
pliktavlevering av trykksaker til offentlig bibliotek av 1882, revidert 1939. Denne loven gjaldt bare trykt materiale og ble erstattet av lov av 9. juni 1989 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter. Avleveringsplikten ble utvidet til også å gjelde mikroformer, digitale dokumenter, lydfestinger (plater, kassetter, cd'er), fotografier, filmer,
videogram og kringkastet materiale.
Depotbiblioteket i Mo i Rana, opprettet 1989, administrerer pliktavleveringsloven og er mottakssentral og
depotbibliotek med gjenbruks- og fjernlånstjenester for de fleste dokumenttypene som omfattes av pliktavleveringsloven. Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet 1994, og publikumsavdelingen åpnet 1999, da Nasjonalbiblioteket overtok Universitetsbibliotekets bygning på Solli plass i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra Universitetsbiblioteket i Oslo i 1999. Ny bygningsmasse i Mo i Rana, der depotbiblioteket i 2003 også tok i bruk et nytt automatlager. Bygningen på Solli plass ble gjenåpnet etter omfattende opprusting i 2005; nytt og større
magasin tatt i bruk 2004.
Nasjonalbiblioteket innehar høy kompetanse på bevaring og konservering av alle typer materiale, og på digital konvertering av materiale for å sikre det for ettertiden. Arbeider også for å gjøre samlingene tilgjengelige for publikum gjennom digitaliseringsprosjekt, der både aviser, bilder eller eldre kringkastingsopptak gjøres tilgjengelige på nettet. Nasjonal litterær tekstdatabase gir tilgang til eldre norsk
skjønnlitteratur og
sakprosa i fulltekst, det meste fra før 1900. Nasjonalbiblioteket har også ansvaret for
nasjonalbibliografien, og har i tillegg utarbeidet en rekke spesialbibliografier, de fleste nå tilgjengelige som søkbare databaser. Nasjonalbibliotekets katalog er søkbar via
BIBSYS.
Ved Nasjonalbiblioteket i Oslo finnes en rekke spesialsamlinger, bl.a. -Bjørnson og Ibsensamlingene, Norsk musikksamling, Teaterhistorisk samling, Håndskriftsamlingen, Billedsamlingen, Krigstrykksamlingen, Plakatsamlingen og Paleotypsamlingen (bøker trykt før 1501). Norsk-amerikansk samling består av materiale vedrørende emigrasjonen fra Norge til Nord-Amerika. Nasjonalbiblioteket har ansvaret for standardnummerering av trykte og digitale dokumenter, serier og musikktrykk (
ISBN,
ISSN,
ISMN,URL ). Er oppdragsgiver for Den norske katalogkomité.
Fra og med 1. juli 2010 overtok Nasjonalbiblioteket oppgaver og ressurser på bibliotekområdet fra
ABM-utvikling. Dette innebærer at statens ansvar for bibliotekutvikling nå er samlet i en institusjon. Med grunnlag i utvikling av egne tjenester og erfaringer skal Nasjonalbiblioteket ha et spesielt ansvar for å bidra til å utvikle og styrke bibliotekene i Norge som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner. Som statens utviklingsorgan skal Nasjonalbiblioteket bidra til å utforme og gjennomføre en
nasjonal bibliotekpolitikk, både hver for seg og på tvers av bibliotektypene. Nasjonalbiblioteket disponerer prosjektmidler for å stimulere til utvikling i norske bibliotek.