Qatars samtidshistorie

En ny grunnlov ble vedtatt i en folkeavstemning i 2003 og trådte i kraft i 2005. Den fastslår at Qatar er en demokratisk stat med allmenn stemmerett, og valg på nasjonalforsamling. Av 45 medlemmer av dette rådgivende parlamentet – Majlis al-Shura – skal 35 velges og ti utpekes av emiren. Parlamentsvalg ble avholdt for første gang i 2021 etter å ha blitt utsatt flere ganger. Lokalvalg er derimot holdt flere ganger siden 2007. Qatar tillater ikke politiske partier, og kun uavhengige, selvstendige kandidater kan stille til valg.

Selv om Qatar er et konstitusjonelt monarki, tilsier praksis at det utøves eneveldig styresett, hvor all makt i realiteten er samlet hos emiren. Som i andre golfstater er statsborgerlige rettigheter forbeholdt den opprinnelige befolkningen. Det innebærer at et stort flertall av innbyggerne – gjestearbeidere fra mange land – ikke har slike rettigheter.

Inntektene fra olje- og gassutvinningen har muliggjort sosiale investeringer som har bidratt til å dempe motstand mot emiren. På 1990-tallet, etter at emir Hamad bin Khalifa Al Thani gradvis fikk større innflytelse før han tok tronen fra sin far i 1995, ble det gjennomført en rekke reformer. Et uttalt mål var å sette Qatar på kartet internasjonalt, samt å modernisere landet. Politikken medførte blant annet store investeringer i Europa, satsing på sport og utdanning. Sistnevnte blant annet gjennom å etablere flere lokale og internasjonale institusjoner for forskning og høyere utdanning i Qatar. På samme tid ble TV-kanalen Al-Jazeera etablert. Den fikk en engelskspråklige versjon i 2006.

Nasjonalt ble flere sosiale, politiske, økonomiske og juridiske reformer igangsatt. Tildelingen av fotball-VM 2022 for menn var en av de største prestasjonene under emir Hamad. Det politiske prosjektet som var sentralt under hele emir Hamads periode som regent, bidro til å forsure forholdet til flere naboland. Samtidig har denne retningen hatt stor oppslutning nasjonalt, på tross av noe misnøye i konservative deler av samfunnet.

Den politiske stabiliteten i Qatar ble vist ved et fredelig maktskifte i juni 2013. Da abdiserte sjeik Hamad etter eget ønske og overdro makten til sin sønn, sjeik Tamim bin Hamad Al Thani. Ved tiltredelsen var emir Tamim kun 33 år og ble med det den første fra denne generasjonen til å ta over tronen i et golfmonarki. Tamim bin Hamad hadde i mange år vært sentral i sitt fars styre og ledet blant annet arbeidet med budet på fotball-VM og Qatars utviklingsplan Qatar National Vision 2030, som ble lansert i 2008.

Tydelige politiske eller religiøse skiller er ikke åpenbare i Qatar. Landet er mer religiøst homogent – med et stort sunni-flertall – enn andre land i regionen, men det finnes en sjia-minoritet. Det er også en andel qatarere som har persisk opprinnelse, og det finnes et skille mellom de deler av befolkningen som historisk og tradisjonelt har fulgt en nomadisk livstil og de som tidligere bosatte seg i urbane sentre.

Qatar har i tillegg en stor andel såkalte migrantarbeidere – opp mot 90 prosent av den totale befolkningen. Flertallet av disse er i Qatar i en kortere periode, men noen er bosatt i landet i flere generasjoner uten mulighet til å få statsborgerskap. Flertallet av landets migrantarbeidere er ansatt i lavtlønnsyrker og har opprinnelse i det sørlige Asia og fra land som India, Nepal, Pakistan og Bangladesh. Noen er også fra Europa, en gruppe som ofte innehar høyt lønnede stillinger. Arbeidere fra for eksempel India og Egypt er representert i hele spekteret av arbeidstakerkategorier, fra de lavest til de høyest lønnede. Gruppen av migranter som utgjør majoriteten av befolkningen i Qatar, er også religiøst sammensatt, og det finnes blant annet et betydelig antall kristne. Byggingen av de første kirkene startet i 2005–2006, og i 2013 åpnet et kompleks med flere kirkebygg utenfor Doha.

Qatar er blitt internasjonalt kritisert for hvordan grupper av gjestearbeidere er blitt behandlet, spesielt i tilknytning til utbyggingen av ny infrastruktur til VM i fotball i 2022. Kritisk søkelys er også rettet mot Qatar, så vel som FIFA, for tildelingen av mesterskapet til golfstaten, med beskyldninger om korrupsjon.

Qatar har fra 1990-tallet spilt en stadig viktigere sikkerhets- og utenrikspolitisk rolle i Midtøsten. Engasjementet økte gjennom 2000-tallet, særlig under og i kjølvannet av Den arabiske våren. Qatar har søkt å innta en uavhengig rolle i en region med mange konflikter og har ved flere anledninger opptrådt som mekler. Hovedstaden Doha er søkt etablert som en form for nøytral sone. Qatar har derved på sett og vis forsøkt å ta en liknende rolle som Norge: en småstat som tilrettelegger for møter mellom stridende parter.

Allerede i 1981 sluttet Qatar seg til samarbeidsorganisasjonen Gulf Cooperation Council (Golfrådet, GCC), men har i perioder kommet på kant med flere av de toneangivende statene, ikke minst nabolandet Saudi-Arabia. Både i 2014 og 2017 kom det til diplomatisk konflikt mellom Qatar og flere av GCC-statene.

Qatar har deltatt i flere flernasjonale militære operasjoner. Styrker fra Qatar deltok i kampanjen for å frigjøre Kuwait fra Irak under Golfkrigen i 1990–1991 og ble da brukt som base for allierte flyangrep. Etter krigen forsterket USA sitt samarbeid med Qatar og fikk opprette en militærbase og en kommandosentral. Disse ble brukt både under angrepet på Afghanistan i 2001 og Irak i 2003. Det militære samarbeidet er videreført og utvidet.

Qatar deltar selv med jagerfly i denne flernasjonale operasjonen – Operation Inherent Resolve (OIR) – rettet mot islamister i Irak og Syria. Qatar har også deltatt i den saudisk-ledede flernasjonale kampen mot Houti-militsen i Jemen, gjennom Operation Decisive Storm. Som følge av konflikten med Saudi-Arabia sommeren 2017 ble Qatar utelukket fra denne. Qatar deltok militært også under krigen i Libya, gjennom Operation Unified Protector (OUP). Qatar bidro samtidig med våpenhjelp til opprørsstyrker i Libya, utenfor operasjonens ramme.

Til tross for sine militære forbindelser til USA har Qatar langt på vei unngått å bli rammet av internasjonal terror, men i 2005 sprengte en selvmordsbomber seg i lufta i Doha.

• Qatars historie
• Qatars politiske system
• Kvinners rettigheter i Qatar
• Qatars befolkning
• Økonomi og næringsliv i Qatar