Entartete Kunst, slagordet for forfølgelsen av ikke-naturalistisk kunst som det nazistiske regime i Tyskland satte i gang i 1935, og betegnelse for all ikke-naturalistisk kunst fra 1900-tallet, som ut fra nazistisk syn ble oppfattet som en utglidning og som skadelig for en sunn utvikling.

Begrunnelsen var dels formen, som angivelig ikke var forståelig for et bredt publikum, dels ånden og innholdet, især hvis det kunne karakteriseres som «marxistisk», «jødisk» eller «kulturbolsjevistisk».

Museene ble renset for kunstverker som ikke stemte med den nye ideologi, og Tysklands eksperimenterende og rike malerkunst døde da både kunstnere, kunstkritikere, kunsthistorikere og museumsfolk ble avskjediget eller forlot landet. Til skrekk og avsky ble det arrangert utstillinger av arbeider man anså for uverdige. Et rikskammer for bildende kunst ble opprettet for å lede utviklingen i riktige baner. En mønstring fant sted på to utstillinger i Das Haus der deutschen Kunst i München 1937 og 1938. Av den utrensede kunst på ca. 16 000 arbeider antar man at ca. 4000 malerier ble brent i Berlin 1939.

De mest verdifulle maleriene, hovedsakelig av utenlandske kunstnere som Cézanne, van Gogh, Gauguin, Munch, Picasso og så videre, ble likevel for det meste solgt, blant annet på auksjoner i Sveits i 1939 og 1941. I Norge forsøkte nazistene en lignende kampanje, blant annet med utstillingen «Kunst og ukunst» i Nasjonalgalleriet i 1941.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.