Sigurd Willoch

Sigurd Willoch var en norsk kunsthistoriker. Han ble mag.art. i 1925, var universitetsstipendiat i 1928–1933 og ble dr.philos. i 1932 på avhandlingen Maleren Thomas Fearnley.

Willoch var direktør for Nasjonalgalleriet i 1946–1973. Han har vesentlig skrevet om norsk kunst på 1800-tallet, blant annet om sin bestefar Olaf Isaachsen (1926), videre August Cappelen og den romantiske landskapskunst (1928), Kunstforeningen i Oslo 1836–1936 (1936), Nasjonalgalleriet gjennem hundre år (1937), Edvard Munchs raderinger (1950), men har også, blant annet i Nasjonalgalleriets Venner (1967), behandlet nyere utenlandsk kunst.