Gestapo

Gestapo var det nazistiske Tysklands hemmelige statspoliti. Navnet er en forkortelse for for tysk Geheime Staatspolizei. Organisasjonen ble raskt den nazistiske statens sentrale instrument for å knuse regimets motstandere. Gestapo spilte også en sentral rolle under Holocaust.

Under andre verdenskrig virket Gestapo også i de okkuperte land, og ble overalt kjent for en brutalitet som har gitt navnet til et synonym for brutalitet og vold. 

Gestapo ble opprettet i etter  nazistenes maktovertakelse i 1933 av Hermann Göring. Organisasjonen ble tuftet på etterretningsavdelingen fra det preussiske statspolitiet. Göring fylte raskt opp organisasjonen med overbeviste nazister. I 1934 overtok Heinrich Himmler ledelsen for Gestapo. Fra 1936 hadde Himmler var alt tysk politi underlagt Himmler. Etter krigsutbruddet i 1939 ble Gestapo den viktige avdeling 4 i Reichssicherheitshauptamt, der Reinhard Heydrich var sjef. Etter hans død i 1942 overtok Ernst Kaltenbrunner.

Antallet medarbeidere i Gestapo steg for hvert år fram til slutten på andre verdenskrig. I 1933 var det bare 50 tilsatte i organisasjonen, men den var likevel sentral for å koordinere undertrykkelsen av regimets motstandere. I 1935 var tallet på medarbeidere steget til 4200. I 1941 var tallet på medarbeidere kommet opp i mer enn 14 000. I 1945 hadde Gestapo mer enn 31 000 tilsatte. 

Under invasjonen av Sovjetunionen, ble Einsatzgruppen opprettet som en del av Gestapo. Einsatzgruppen ble satt inn bak fronten, oppgaven deres var å drive sammen alle jøder og partisaner og myrde dem direkte, eller sende dem til konsentrasjonsleirene. Gestapo var også ansvarlig for vakthold og overvåking i jødeghettoene i det okkuperte Øst-Europa og dermed også for utsulting, tvangsarbeid og deportasjon til dødsleirene.

• Gestapo i Norge
• Holocaust