Det syke barn fra 1885-1886 blir gjerne regnet som Edvard Munchs  gjennombruddsbilde. Det ble utstilt første gang på Høstutstillingen i 1886, da under navnet Studie. Motivet var vanlig i 1880-årenes naturalisme, noe som blant annet skyldes den høye dødeligheten av tuberkulose i denne tida. Bildet tolkes gjerne som et minnebilde, hvor Munch har fremstilt minnet om sin søster Sophies død. Hun døde av tuberkulose i 1877.

Piken i bildet ligner likevel ikke på Sophie. Munch brukte en pike som het Betzy Nielsen som modell for den syke piken i kurvstolen. Hans tante Karen var modell for den sørgende kvinnen. Pikens røde hår mot den store, hvite puten er bildets blikkfang. Håret kontrasteres med den blågrønne fargen som dominerer resten av bildet. 

En annen tuberkuløs pike i norsk kunst i dette tiåret er Christian Krohgs Syk pike fra 1881, et bilde som kan forstås som et utgangspunkt for Munchs interesse for motivet. Krohgs strenge realisme er hos Munch erstattet av et mer oppløst formspråk, hvor den sykes ansikt er i fokus. Det syke barn regnes da også som Munchs farvel med naturalismen. 

Bildets sentrale posisjon i norsk kunst er understreket av Munch-spesialisten Reinhold Heller, som har hevdet at bildet overgår alt som tidligere er laget av norsk kunst, både når det gjelder betydning og kvalitet ( i biografien Munch - His Life and Work, fra 1984). Likevel stilte altså Munch ut bildet i 1886 under tittelen Studie, en tittel som antyder at han ikke hadde klart å fullføre det. Munch beskrev i en tekst om «Livsfrisens tilblivelse» (1929) hvordan han hadde strevd med å få gjengitt det opprinnelige inntrykket i bildet, «den gjennemsiktige - bleke hud mot lærreded - den skjælvende mund - de skjælvende hænder». Dette viste seg imidlertid så vanskelig, at han hadde måttet omarbeide bildet en rekke ganger gjennom et helt år. Det er som om vi i bildets overflate fortsatt kan se Munchs bestrebelse for å finne et dekkende uttrykk for sin opplevelse. Det finnes mange furer og riss i bildet, skrapet inn i bildets overflate; de er særlig tydelige rundt pikens hode. 

Munch lot etter hvert Det syke barn inngå i Livsfrisen

Motivet er gjentatt en rekke ganger. Det finnes seks ulike malte versjoner av motivet:

I tillegg finnes det flere grafiske trykk. Mest kjent er det litografiske trykket fra 1896. 

  • Grøgaard, Stian: Edvard Munch. Et utsatt liv. Oslo og Trondheim: Akademika forlag, 2013.
  • Munch, Edvard: Livsfrisens tilblivelse. Katalog, Oslo, 1928, s. 9-10. 
  • Ustvedt, Øystein og Marianne Yvenes (red.), Det syke barn. Historien om et mesterverk. Oslo: Nasjonalmuseet, 2009. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.