Musikk i Østerrike

Folkemusikken fremviser markante regionale variasjoner med basis i to hovedtyper: alpeområdenes vokale setermusikk og den instrumentale dansemusikken. Jodler (jodling, med store melodisprang og brå overganger mellom bryst- og falsettregister) og Almlied (setervise) fremføres flerstemmig i enkle tre- og firklanger. Lokale sangformer og åndelige viser spiller også en viss rolle. Den dominerende dansen, Ländler, i ³/₄ taktart, er en folkelig forløper for vals og finnes i mange lokale former. Viktige instrumenter er siter, hakkebrett, fiolin, klarinett og bass, i Tirol også harpe. Messingblåsermusikk er populær. I Wien skapte brødrene Schrammel den folkelige Schrammelmusikk med fioliner og gitar, senere også klarinett og trekkspill. Tyrolermusikken ble internasjonalt populær fra 1820-årene da tyrolerensembler reiste over hele Europa, og virkningen av disse går igjen i salongmusikk og opera.

Østerrikes betydning for utviklingen av europeisk kunstmusikk henger sammen med landets sentrale beliggenhet, som har fremmet kulturell kontakt med Tyskland, Italia og de slaviske naboland i øst. De tidligste kjente komponister var 1100- og 1200-tallets minnesangere Walter von der Vogelweide og Neidhardt von Reuenthal. Flerstemmighet ble dyrket fra 1300-tallet og utviklet av liedkomponister som Hermann Finck, Paul Hofheimer, Thomas Stoltzer og Arnold von Bruck. Kirkemusikken stod i gjeld til den flamske vokalstil inntil begynnelsen av 1600-tallet, da den italienske konserterende stil fikk innpass. På 1700-tallet bidrog Georg Muffat, Johann Jacob Froberger, Johann Heinrich Schmelzer og Heinrich Biber til utviklingen av instrumentalmusikken. Johann Joseph Fux, berømt for sin lærebok i kontrapunkt Gradus ad Parnassum, skrev orkesterverker, messer og operaer. Fra 1750-årene la komponister som Georg Christoph Wagenseil og Georg Matthias Monn grunnen for den symfoniske stil. Denne ble utviklet videre av wienerklassisismens mestere Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart og av Franz Schubert, som i sin musikk ledet over i romantikken. Syngespillformen ble dyrket av komponister som Carl Ditters von Dittersdorf, Ignaz Umlauf og Johann Baptist Schenk. Johann Strauss den yngre ble i likhet med sin far Johann Strauss den eldre verdensberømt for sine valser, og skrev i tillegg flere populære operetter. Anton Bruckner regnes som en av de største symfonikere i 1800-tallets siste halvdel. Gustav Mahler utviklet symfonien til enorme dimensjoner, mens Hugo Wolf dyrket den intime liedformen og førte harmonikken i retning av tonalitetsoppløsning. Sammen med Joseph Matthias Hauer ble Arnold Schönberg med sin tolvtonemusikk og ekspresjonisme toneangivende for de nye internasjonale retninger på 1900-tallet. Hans elever Alban Berg og Anton Webern (med sin serielle punktmusikk) førte denne linjen videre og ble etterfulgt av Egon Wellesz, Ernst Toch, Ernst Křenek, Hanns Jelinek, Gottfried von Einem og Hans Erich Apostel.

Keyboardisten Joe Zawinul er en av den moderne jazzens mest betydelige utøvere. Kjent fra samarbeid med Cannonball Adderley, Miles Davis (blant annet på det banebrytende albumet Bitches Brew), og bandet Weather Report som han startet sammen med saksofonisten Wayne Shorter. Andre utøvere som har gjort seg bemerket er trompetisten Michael Mantler og gitaristen Wolfgang Muthspiel.

De mest kjente musikkinstitusjonene er konsentrert i Wien, blant andre Wiener Staatsoper, Wiener Volksoper, Wiener Philharmoniker, Wiener Symphoniker og Wiener Sängerknaben. Også Salzburg (med Mozarteum), Graz, Innsbruck og Linz har betydelige operascener og utdanningsinstitusjoner. Festspill på høyt internasjonalt nivå arrangeres årlig i Wien, Salzburg og Bregenz.

• Østerrike
• Østerrikes historie
• klassisk musikk
• musikk i klassisismen
• musikk i romantikken
• modernisme - musikk