Punktmusikk, stil innen nyere musikk der Anton Webern regnes som opphavsmann.   Det karakteristiske ved punktmusikken er at toner eller grupper av toner virker som isolerte «klangpunkter» fordi de stadig atskilles ved pauser, ekstreme intervallavstander eller vekslende klangfarge. Disse «klangpunkter» gjentas og utvikles ved stadig skiftende instrumentasjon og ved å utnytte forskjellige rytmemønstre på så mange måter som mulig. Punktmusikk bygger i vesentlig grad på Arnold Schönbergs tolvtonesystem og er benyttet av blant annet av Karlheinz Stockhausen, Pierre Boulez, Luigi Nono, Karel Goeyvaerts, Bengt Hambræus og Bo Nilsson.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.