Firklang
En C7-akkord. C-durakkord med septim.

En firklang er en akkord som består av fire ulike toner. Dette gir generelt en fyldigere og mer dissonerende klang enn treklanger.

Den vanligste typen firklang er septimakkorder, som består av grunntone, ters, kvint og septim. Septimakkorden på skalaens femte trinn, også kalt dominant-septimakkorden, er svært sentral i dur/moll-tonalitet. Dominant-septimakkorden skaper en harmonisk spenning som oppheves når den etterfølges av en tonika-akkord. Slik skaper den en opplevelse av retning, sentrum og tonalitet.

Dette er tersbasert harmonikk, altså akkorder som hovedsakelig er bygget opp av tersintervaller. Firklanger kan imidlertid også bygges opp av sekund- eller kvartintervaller, såkalt kvartharmonikk.

Historikk

Firklanger ble gradvis vanligere i vestlig musikkhistorie, fra bruken av av dominant-septimakkorder i renessansen, via treklanger med tillagte toner på de fleste av skalaens trinn i barokken og klassisismen, til en mer gjennomgående firklangsbasert harmonikk i romantikken. Fra 1900-tallet av finnes markante eksempler på firklangsbasert harmonikk i jazz og blues, samt i mye popmusikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg