Ernst Toch

Faktaboks

Ernst Toch
Uttale
tåx
Født
7. desember 1887, Leopoldstadt, Wien
Død
1. oktober 1964, Santa Monica, Los Angeles, USA

Ernst Toch var en østerriksk komponist og pianist. Han var også kjent som filmkomponist.

Studietiden

Toch vokste opp i Wien. Som barn fikk han klaverundervisning av pianisten Ida Mikolasch. Han viste tidlig interesse Mozarts musikk, noe som også skulle prege hans tidlige komposisjoner. Femten år gammel fikk han undervisning på konservatoriet i Wien av Robert Fuchs (1847–1927). Fuchs var læreren til blant andre Gustav Mahler (1860–1911), Hugo Wolf (1860–1903) og Jean Sibelius (1865–1957). Studiet varte kun i ett år, fra 1902–1903.

I tillegg til musikken hadde Toch også interesse for andre fag. Han studerte filosofi ved universitetet i Wien og medisin ved universitetet i Heidelberg.

Under studiene fortsatte han å komponere, i første omgang strykekvartetter i Mozarts stil. Kvartett nr. 6. i a-moll op. 12, komponert 1905, ble fremført i 1909, samme år som Toch begynte å studere musikk ved Dr. Hoch's Konservatorium i Frankfurt am Main. (1909–1913). Oppførelsen var resultat av at Toch hadde vist kvartetten til Arnold Rosé (1863–1946) leder for Rosé-kvartetten. I 1909 vant hans Kammersymfoni i F-dur (1906) Frankfurt am Mains Mozart-pris. Fra da av begynte Toch for alvor å rette seg inn mot komposisjonsgjerningen.

Mannheim og Berlin

Toch vant Mendelssohn-Bartholdy-prisen og hjembyen Wiens komposisjonspris fire år på rad. I 1913 ble han utnevnt til lærer i klaver og komposisjon ved musikkhøyskolen i Mannheim. I 1921 avla Toch doktorgrad i musikkvitenskap ved universitetet i Heidelberg, og i 1923 utga han boken Melodielehre (Melodilære). Han fortsatte å undervise i Mannheim fram til 1928. Etter dette flyttet Toch og hans familie til nye oppgaver i Berlin. Han underviste her blant annet i klaver og komposisjon fram til 1933. Tiden i Mannheim og Berlin resulterte i stor komposisjonsaktivitet. Toch skrev i disse årene flere verker som alle er fremragende eksempler på tidens Neue Sachlichkeit (nysaklighet). Barneoperaen Die Prinzessin auf der Erbse op. 43(1927) har holdt seg på repertoaret fram til i dag.

USA

Toch var av jødisk familie. Da Hitler tok makten i Tyskland i 1933, flyktet han via Paris til London, der han fikk oppdrag som filmkomponist. Han kom siden til USA, i første omgang som pianist. I 1934–1936 underviste han i komposisjon på The New School of Social Research, New York, og i 1937–1948 som professor på University of Southern California, Los Angeles. Her skrev han også boken The Shaping Forces in Music (Musikkens formende krefter, 1948). Han underviste dessuten ved Boston Symfoniorkesters kurser i Tanglewood. Som lærer i komposisjon oppnådde Toch etter hvert stor anerkjennelse. Hans elever omfatter blant annet komponistene André Previn (1929–2019), Alex North (1910–1991) og Richard Wernick (født 1934).

Toch skrev også en musikk til en rekke Hollywood-filmer, hvorav tre ble nominert til Oscar for hans innsats: Peter Ibbetson (1935), Ladies in Retirement (1941) og Address Unknown (1944).

For Toch, som for flere komponister i hans situasjon, styrket eksiltilværelsen bevisstheten om hans jødiske arv og kultur. Musikalsk sett er hans Cantata of the Bitter Herbs op. 65 (1938) og Symfoni nr. 5 op. 89 (1963), med tilnavnet «Jephta, Rhapsodic Poem», uttrykk for dette. Fra og med 1949 kom Torch til å skrive i alt syv symfonier. Den tredje vant både Pulitzerprisen, Huntington–Hartford-prisen og en Grammy-pris.

Toch ble amerikansk statsborger i 1940. Han er kjent for spøkefullt å ha karakterisert seg selv som «verdens mest glemte komponist». I årene 1950–1958 bodde Ernst Toch i Wien og Sveits, men sine siste år tilbrakte han i Santa Monica, USA.

Karakteristiske trekk ved Tochs musikk

Tochs komposisjonsstudier startet med at han skrev av en rekke av Mozarts strykekvartetter. Hans første verker var da også kvartetter som kan karakteriseres som Mozart-pastisjer. Snart kom imidlertid Johannes Brahms til å framstå som en betydelig inspirasjonskilde. Men Tochs musikalske stil utviklet seg etter hvert bort fra det romantiske mot et mer moderne og mindre tonalt avhengig tonespråk.

Etter første verdenskrig, fra og med Strykekvartett nr. 9 i 1919, viser hans musikk innflytelser fra ekspresjonisme og Neue Sachlichkeit, med tidstypiske genre som Zeitoper («samtidsopera») og Gebrauchsmusik («bruksmusikk»).

I årene 1920–1933 ble Toch regnet blant tidens fremste komponister og var representert på de fleste festivaler for samtidsmusikk. En nyvinning som gjerne tilkjennes Toch, er bruken av talekor. Hans Fuge aus der Geographie (Geografisk fuge) (1930), et talekor skrevet som en firstemt fuge over geografiske navn, har beholdt sin popularitet fram til i dag.

Tochs senere komposisjonsvirksomhet viser ingen vesentlige endringer når det gjelder de stilistiske og utrykksmessige trekk. Av hans syv symfonier går det fram at han formmessig forholder seg fritt. Til tross for omfattende bruk av kromatikk, forblir Tochs musikk forankret i det tonale.

Verker i utvalg:

Opera

  • Die Prinzessin auf der Erbse op. 43 (1927)
  • Egon und Emilie op. 46 (1928)
  • Der Fächer op. 51 (1930)
  • The Last Tale op. 88 (1962)

Orkesterverk

  • Kammersymfoni i F-dur (uten op. nr.) (1906) (uten op.nr.)
  • An mein Vaterland op. 23 (1913)
  • Phantastische Nachtmusik op. 27 (1920)
  • Fünf Stücke für Kammerorchester op. 33 (1924)
  • Konsert for cello og kammerorkester op. 35 (1924)
  • Konsert for piano og orkester op. 38 (1926)
  • Spiel für Blasorchester op. 39 (1926)
  • Das Kirschblütenfest (uten op. nr.) (1927)
  • 1932 Miniatur Ouvertüre (uten op.nr.) (1932)
  • (1933) Symfoni for piano og orkester op. 61 (1933)
  • Big Ben, Variationen über das Westminster-Geläut op. 62 (1935)
  • Symfoni nr. 1 op. 72 (1950)
  • Symfoni nr. 2 op. 73 (1951)
  • Symfoni nr. 3 op. 75 (1955)
  • Symfoni nr. 4 op. 80 (1957)
  • Five Pieces for Wind Instruments and Percussion op. 83 (1959)
  • Symfoni nr. 5, "Jephta, Rhapsodic Poem", op. 89 (1963)
  • Symfoni nr. 6 op. 93 (1963)
  • Symfoni nr. 7 op. 95 (1964)
  • Sinfonietta for treblåsare og slagverk op. 97 (1964)

Filmmusikk

  • Catherine the Great (1933)
  • The Private Life of Don Juan (1934)
  • Peter Ibbetson (1935)
  • The Rebel Son (1938)
  • The Cat and the Canary (1939)
  • Dr. Cyclops (1940)
  • Ladies in Retirement (1941)
  • Address Unknown (1944)
  • The Unseen (1945)

Korverk

  • Fuge aus der Geographie/Geographical Fugue (1930)
  • Cantata of the Bitter Herbs op. 65 (1938)

Kammermusikk

1950-1961 13 strykekvartetter

Sanger

Zyklus The Inner Circle (1945/1953)

Klaver

  • Studie I–IV Originalkomposisjoner for Welte-Mignon (1926)
  • Melodische Skizzen op. 9 (1903)
  • Burlesken op.11 (1904)
  • Burlesken op.31 (1923)
  • Capriccetti op.36 (1925)
  • Sonata op. 47 (1928)
  • Kleinstadtbilder op.49 (1929)
  • 10 Konsertetüden op.55 (1931)
  • 10 Vortrags-Etüden op.56 (1931)
  • Diversions op.78a (1956)
  • Sonatinetta op.78b; (1956)
  • Reflections op. 86 (1968)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jack Docherty, Konrad Hopkins: «Der vergessenste Komponist des 20. Jahrhunderts: Ernst Toch», i Filmharmonische Blätter. 6 juni 1987, s. 25-27
  • Elisabeth Stratka, Andreas Kloner: «Ich bin der meistvergessene Komponist des 20. Jahrhunderts. Porträt über den österreichischen Komponisten Ernst Toch». ORF-Radiofeature, 2003, 54 min.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg