Festspillene i Salzburg, østerriksk musikk- og teaterfestival, etablert i 1920, den mest berømte og prestisjetunge av alle festivaler for klassisk musikk og et forbilde for andre festivaler. Festivaldirektør fra 2015 er Sven-Eric Bechtolf.  

Festspillene i Salzburg varer i fem uker og holdes hvert år fra siste uke av juli og ut august. Wienerfilharmonien og Mozarteumorchester Salzburg er faste orkestre. I tillegg kommer gjestende symfoniorkestre og mange andre ensembler og utøvere fra det internasjonale toppsjiktet.

Repertoaret er omfattende, men operaer av Wolfgang Amadeus Mozart og Richard Strauss har vært kjernerepertoar gjennom hele Festspillenes historie, og da særlig Mozarts verker. Ved Festspillene i 2006 feiret man Mozarts 250-årsjubileum med oppførelser av alle hans 22 operaer og lansering av samtlige på DVD.

Festspillenes hovedarenaer er Grosses FestspielhausHaus für Mozart og Felsenreitschule, som alle ligger innunder byfjellet Mönchsberg på et område hvor det opprinnelig var staller.

Grosses Festspielhaus (tysk, «Det store festspillhuset») er tegnet av arkitekten Clemens Holzmeister og ble innviet som Festspillenes nye og moderne hovedarena 26. juli 1960. Det er rikt utsmykket med kunstverker, og den brede salen med 2179 sitteplasser benyttes til store operaoppsetninger og konserter. Huset var kjent som Neues Festspielhaus 1960–1962.

Haus für Mozart (tysk, «Hus for Mozart») er det første festspillhuset fra 1925. Det ble også tegnet av Holzmeister, men er ombygget flere ganger. Etter åpningen av Grosses Festspielhaus  i 1960 ble det kalt Altes Festspielhaus 1960–1962 og, etter ny ombygging ved arkitektene Hans Hofmann og Erich Engels, Kleines Festspielhaus 1963–2005. Til Festspillene i 2006 ble bygningen renovert og innviet på nytt som Haus für Mozart med plass til 1580 tilskuere. Som navnet tilsier benyttes det gjerne til Mozart-oppsetninger.

Felsenreitschule (tysk, «Fjellrideskolen») har scene under åpen himmel, men med et bevegelig tak til bruk ved dårlig vær. Her lå erkebiskopens rideskole, anlagt 1693 i steinbruddet hvor man hentet materialer til byggingen av Domkirken. Karakteristiske arkader er hogd inn i fjellet over scenen. Felsenreitschule ble tatt i bruk som teater ved Festspillene i 1926, og er fra 1948 brukt til mindre operaoppsetninger. Lokalet ble renovert til Festspillene i 1970 og ytterligere forbedret i 2011. 

Festspillene har også konserter og forestillinger i Stiftung Mozarteum, Universität Mozarteum, Salzburger Landestheater og flere av byens kirker.

Festspillene i Salzburg er tuftet på en eldre tradisjon. Mozarteum-stiftelsen, etablert i 1841 for å ivareta arven etter Mozart, organiserte flere musikkfester 1877–1906. En organisasjon ble etablert i 1917 med det formål å oppføre et festspillhus. En komité ble nedsatt bestående av komponisten Richard Strauss, forfatteren Hugo von Hofmannsthal, scenografen Alfred Roller, dirigenten Franz Schalk og regissøren Max Reinhardt. Disse fem regnes som grunnleggerne av Festspillene i Salzburg. 

De første festspillene åpnet 22. august 1920 med Reinhardts iscenesettelse av Hofmannsthals skuespill Jedermann, en versjon av Det gamle spill om Enhver. Stykket ble spilt utendørs på trappen foran Domkirken, og disse fremførelsene er stadig tradisjon hvert år. Fra 1922 kom opera på spilleplanen med solister og musikere fra Wien. Den første var Mozarts Don Giovanni dirigert av Richard Strauss.

Det var vanskelige tider. I 1923 ble Festspillene avviklet i sterkt begrenset form og i 1924 ble det ikke arrangert festspill. Men de lokale myndighetene grep inn. I 1925 kunne man innvie det planlagte Festspillhuset. I 1926 tok man i bruk Felsenreitschule.

Ledet av berømte personligheter innen musikk (Arturo Toscanini, Bruno Walter, Fritz Busch, Bernhard Paumgartner) og teater (Max Reinhardt, Alfred Roller, Lothar Wallerstein) blomstret Festspillene i 1930-årene.  

Etter Nazi-Tysklands maktovertagelse i 1938 ble nazismens rasistiske politikk gjort gjeldende. Jedermann ble tatt av programmet. I 1944 ble Festspillene ikke arrangert på grunn av krigen. De kom imidlertid i gang igjen allerede i 1945.

I etterkrigsårene gjenvant Festspillene i Salzburg sin internasjonale prestisje. Dirigenter som Wilhelm Furtwängler, Karl Böhm og Herbert von Karajan og regissører som Günther Rennert og Herbert Graf skapte fornyet oppmerksomhet. Dirigenten og læreren Bernhard Paumgartner, som hadde vært med fra starten, var en viktig støttespiller. Festspillene vokste sterkt i omfang.

Karajan, som var født og oppvokst i Salzburg, var kunstnerisk leder 1956–1964 og øvde stor innflytelse helt til sin død i 1989. Belgieren Gerard Mortier, som var kunstnerisk leder 1991–2001, utvidet Festspillenes repertoar og engasjerte mange unge utøvere.

Mange nordmenn har bidratt i årenes løp, blant dem Gunnar Graarud, Fanny Elsta, Kirsten Flagstad, Ingrid Bjoner, Leif Ove Andsnes og Stefan Herheim. Oslo-Filharmonien gjestet første gang i 1990.

Fanny Elsta hadde Festspillene i Salzburg som forbilde da hun tok initiativet til Festspillene i Bergen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.